Big Badda BOM!

Når jeg en gang bestemmer meg for å go out with a BANG i ekte selvmordsbomber-stil, vil jeg i min egen lille intifadia sørge for å dra med meg følgende steder og personer inn i infernoet av flammer, skrik og sprengte kroppsdeler:

- Godt brød butikken i Thorvald Meyersgt. og bakerne som jobber nattevakt. I denne butikken begynner bakingen allerede i 2-3 tiden om natten, og hver eneste gang jeg går forbi etter nattevakt på hotellet kicker lukten av nystekte boller og brød sulten i magen min opp på et skrikende sudan-nivå. Jæævla fitter...

- De innpåslitne sigøynerdvergene som lusker bak hvert hjørne i stan, og kaster seg over deg som feige og sleipe men like fult blodtørstige hyener så snart de får øye på deg. Armert med bambi-blikk, et krypende kroppspråk, og jamrete hjerteskjærende skrik går de brutalt til angrep; ”Pliiiis, pliiiis PLIIIIS!” Bare ha en ting klart: DET ER IKKE SYND PÅ DEM! Vi snakker om fast betalte profesjonelle tiggere som utnytter den lille medmenneskeligheten som er igjen i folk, og pengene som er ment å gå til veledighet, går i stedet rett i lomma på armani-dressjakka til en eller annen østeuropeisk mafioso som sitter å gnir seg i hendene med et gnistrende dollartegn-blikk, slik som Onkel Skrue ofte har. Og jah, han kronisk-skjelvende tiggern utafor Glasmagasinet har ikke parkinson når han spiller pengeautomater på Rimi, og han har dyrere sko enn deg. Hvor er pumpehagla når man trenger den.

- Kjøleskapet mitt. Her om dagen satt jeg med kaffekoppen i hånda, en rykende fersk morgenavis foran meg, og en bolle med frokostblanding og oppkutta frukt i. Vi var glade og fornøyde alle sammen, og ventet bare på melken. Den viste seg å være delt i to væsketyper – det øverste laget var gråaktig og tynt som vann, mens den nederste delen minnet om grøt. Her betaler vi nesten fem tusen hver i måneden for den stinnheite ungkarskåken, og så viser det seg at det tilhørende kjøleskapet, hvor bryteren inni er skrudd på max – og dermed skal være KALDT, i stedet det nærmeste vi kommer en badstue her i gården. Det var den siste melkekartongen. Den var uåpnet. Og det var tre dager igjen før den gikk ut på dato. Frokostblanding med vann ikke godt. Jeg være sint.

- Et selvmord uten oppmerksomhet er som en trafikkulykke uten blod – kjedelig og totalt uinteressant. Så, for å skape litt blest om mine siste minutter på planeten, vil jeg iført flere kilo med dynamitt enn Arnold tar i benk, storme inn under Fredrik Skavlans direktesending med en `Liberate Narnia` t-skjorte, for så å rope obskørne og grisete ting om Martha Louise og umodne bananer – før knappen trykkes inn. BLAOW!