Tidtrøyta

Jeg er død

18.12.05

What goes around comes around

Siden jeg ikke tror på karma tør jeg å lansere en ny føljetong full av onde tanker her på Tidtrøyta, og dette er altså det første avsnittet av serien som jeg har valgt å kalle "Jeg klager ikke hvis du får en uhelbredelig sykdom som knekker deg saaakte men sikkert sammen og kulminerer i smertefulle dager av beste torturkaliber fra oldtidens Kina før du ender opp som et vanæret og deformert lik og forsøkskanin for ekstreme nekrofile med psykotiske tendensers perverse fantasiutløp med verdensoverføring via nett av den ydmykende akten med navnet til deg og din familie med store blokkbokstaver over hele skjermen som en liten avsluttende touché."

Jeg snakker selvfølgelig ikke om deg som leser dette, men altså utvalgte personer som vil få det stygge ansiktet sitt vist i det som for alt jeg vet kan ende opp med å bli et internasjonalt bloggfenomen, innenfor det um.. internasjonale bloggfenomenet.

Akkurat det er vel neppe sannsynlig, men uansett, den første personen som får den tvilsomme æren er en særdeles gyselig kar:.

1. ARIEL SHARON


Den blodtørstige bestefaren har i følge Dagbladet i dag fått et hjerteslag, og det tar jeg som et tegn på at reddferdigheten snart vil få en etterlengtet stjerne i boka, og for å applaudere dette fører jeg navnebroren til den lille havfruen inn i historien som den aller første personen som omtales i denne serien. Og det med god grunn. Hvis Bush er bæsj er Sharon gulaktig klumpete utflod fra moskva-marits mensblodbefengte regnskogsbiff.

Brenn i Bergen. Bitsj