Smil med stil

Man smiler mye når man jobber som resepsjonist. Det samme når du er gatesoldat for Amnesty, og skal overtale ignorante og selvopptatte nordmenn til å ta et sverdtak i kampen om en bedre verden. Så jeg er flink til å smile. Men what’s up med alle andre a? Hvis du går på butikken, venter på bussen eller sitter på bussen - se hvor mange som smiler. Folk som går for seg selv smiler aldri. Standard-ansiktsuttrykket er rett og slett surt. Bare se på passbilder for eksempel, eller de som passerer deg på gata. Hvorfor er det slik?

Greit nok så har vi alle våre problemer, og ting å tenke på, men folk flest bør generelt bli flinkere til å smile. Det skal heller ikke så mye til, litt stretching på smilebåndet er da så mye bedre enn ingenting. Og hvis smilet ditt når personen som passerer deg, kanskje det smitter over? Gjesping og latter smitter, så det gjør vel smiling også? Se det for deg: En ny dag kommer og alle som har lest bloggen min spretter ut av senga med et målbevisst blikk og friske og kampklare kinnmuskler – i dag skal jeg smile alle andre i senk! Smile som aerobicinstruktørene på SATS! Smile som ferske lottomillionærer!

Smilene sprer seg som ild i bensindynka kornåker, fra Oslo til hele landet, fra Norge og ut i skandinavia og videre i Europa! Det smilende folket lar seg ikke stoppe, og sure batongarmerte politimenn faller én etter én i Paris, Roma og London så tåregassen fyker. Revolusjonen er i gang, og det tar ikke lang tid før selv verdensbanken faller i kne, sletter u-landsgjelda, og oppløser seg selv. Urettferdighet og depresjon blir fremmedord, og alle lever i stedet lykkelig i fred og forsonlighet, hvor alle deler med hverandre. Og alle smiler…