WhooHIA!

Ikledd alveører, rustning og kappe stod nerdene med pølser fra 7-11 i hånda utafor Colosseum, og luktet vondt. Noen løp rundt med sverd, klubbe eller andre klassiske våpen, muligens i et forsøk på å få vekk jeg-har-ikke-dusjet-på-tre-uker-odøren som forpestet Oslos største kino og området rundt.

For omtrent et halvt år tilbake ble en lignede kø observert under en fuktig kveld på byen, og om noe mindre illeluktende bestod også den av kostymekledde nerder. De skulle kjøpe World of Warcraft, og salget startet 00:01. Hm.

Jeg har stått i kø drøssevis av ganger, men alltid ufrivillig. Og mye skal til for at jeg lar meg synke ned på Ringenes Herre køvankernes nivå. Veldig mye. Men 2007 kan bli året.

Hvem husker ikke Michelangelo, Leonardo, Raphael og Donatello? Nei jeg snakker ikke om de italienske kunstnerne, men selvfølgelig Teenage Mutant Ninja Turtles! Whoooo! Jeg husker jeg snek meg opp i 6-tiden på lørdagene og satt foran skjermen i pysjen med et godt grep rundt fjernkontrollen, og nistirret på de tapre skilpaddenes kamp mot den onde Shredder. Samtidig var ørene på vakt etter skritt i trappen, for jeg fikk nemlig ikke lov til å se på Turtles av pappa. Voldelig vet du. Jeg hadde en hard oppvekst. Jeg våkner fortsatt om natten av mine egne skrik. Og noen ganger bryter jeg plutselig sammen i gråt, uten å egentlig vite hvorfor. Nei men nok om det. Turtles kommer på det store lerretet til neste år, og det er null tvil om at nostalgien vil sørge for at dette blir årets filmopplevelse!

Jeg stiller opp først i køen, og det i fullt turtle-kostyme og pannebånd.(Lilla selvfølgelig, Donatello is the shit) Mennesker rundt meg vil hviske ting som "skulle likt å vite hvor lenge siden han der dusja". Og jeg vil hoppe skrikende frem og whippe the shiit ut av dem med kamp-stokken min.

Human skin, turtle heart