God jul

Gudene vet det neppe de heller, hvordan jeg kom på dette nå, men av uante grunner tenkte jeg akkurat på noe jeg leste for en tid tilbake i en artikkel om forskning på intelligens. Noen forskere hadde kommet frem til at en far eller mor er ørlite smartere enn sine barn, mens de er noe mindre smarte enn sine foreldre. Det kan virke logisk nok, selv om det er litt kjipt at det backer denne ”de eldste er de smarteste” greia. Men, det interessante her er at de samme forskerne hadde kommet frem til at barnebarna igjen er smartere enn sine besteforeldre, og vips så ble logikken ulogisk.

Men stemmer det at du og jeg er smartere enn de over 60? Eller bør vi gjøre som Månestråle, Sølvpilen og Døve Bjørn - legge lederansvaret for stammen i de eldste og dermed klokestes hender? Kanskje ikke, med tanke på hvordan de som pusher eller har passert pensjonsalderen lever de eldre dagene som et oppsummerende og ganske ignorant glansbilde av fortiden, og det de trodde på. Vanligvis er det lett å konkludere med at forskerne har rett, men i disse tider hvor vi er omringet av sciencetist-skandaler er det virkelig ikke lett å vite hva en skal tro. Derfor tar jeg, som tidligere detektiv i Blekkulfklubben på meg ansvaret for å komme til bunns i dette, eller i det minste litt lenger ned i jorda. Jeg ofrer mine egne besteforeldre og legger de under analysekniven:

Farfar røyker sigar, er amerikaelsker og sportsseer to the bone. Slik har han alltid vært. Farmor er ekte housewife fra the fifties og lager alltid kaker og annet godt, og hun vasker tøy og gulv med et smil som faktisk viser at hun liker det. De er begge langrennsgående hyttevankere, de har ritualer som morgenkaffe og middagslurer, de går i kirken og de sovner med søndagskryssordet over dyna. De er også ihuga fans av tradisjonelle helligtidsfeiringer, og hver jul sender de for eksempel ut julecollage med bilder av hele familien og en kort oppsummering av året. Og her finner vi et tegn på at de kan henge litt etter på noen områder, noe som kan peke i retning av det forskerne var inne på. De siste tre årene har nemlig alt de har skrevet om meg i disse julekortene endt opp negativt, selv om de mente det var postitivt.

For tre år siden
Denne gangen minnet teksten om meg alle sammen på trafikkulykken jeg var i, hvor de mente jeg kunne ha mistet livet. Slikt er alltid fint å bli mint på.
For to år siden
De skrev noe sånt som at jeg var ”en ordentlig PC-nerd”. Ikke bare er det like sant som at jeg ble født med et ekstra øye på leggen, men samtidig en blodig fornærmelse.
I fjor
Dette året ble jeg erklært for treningsnarkoman. Mosjon er sunt, ingen tvil om det, men narkoman er ikke bra uansett hvilket ord du setter det sammen med.
I år
Med mindre du er senil og forvirret bør du ha fått med deg at vi er i februar, og at det dermed er lenge igjen til julekortsesongen starter. Men jeg kan bare tippe at jeg vil bli stemplet som schooldropout og fremtidig vindusvasker, ettersom jeg kuler’n litt med videre utdanning.
2021
I stedet for å fokusere på alle de millionene menneskene jeg har reddet fra sult, fattigdom og død, er oppmerksomheten rettet mot skillsmissen mellom meg og Jessica Alba. Igjen blir jeg mint på noe jeg har satt av sider til i glemmeboka. De lærer aldri.

Jeg er trøtt så jeg overlater konkluderingen til dere, men ja, mye tyder altså på at hvitfrakkene hadde rett.