Betalingsdassens grufulle vrede

Hva skjer hvis du kneler med et fortvilet grep om det du i edru tilstand bare blotter for toalettskåler og kjærester, mens du skriker uforståelige ord som skjærer i stemmebåndet, fråder om munnen, og forsøker å nedkjempe tanker om rennende vann og fritt fossefall, men til slutt innser at alt er tapt? Med ett er du erklært uønsket av det du trodde var en del av - tilgjengelighetssamfunnet som bydde deg alt du ville ha, det du trengte, når du trengte det. Inngangen til toalettene tar ikke kort, og det blodkyniske gjennomsyrer de kvisete hvalrossene på McDonalds når de nekter deg tilgang til kundetoalettene, og byggesteinene av samfunnet som er ment å være omfavnende, likestillende og hjelpsomt faller sammen, og blir pulivisert i en forgiftende røyksky som peser ubarmhjertelige ord du ikke kan tro du hører:

Urinering er for de med penger.

Gata lokker deg, og når du lar deg lure felles du av voldelige betonger, glattcelle og syresviende bøter som stjeler kronene som var øremerket livskritiske ting som mat og alkohol. Du gråter, skriker desperat etter en Gud som ler ondskapsfullt tilbake. I regnfallet går fortvilelsen over i en hikstende latter, når paradokset slår deg, og Guds storhet blir overhengende tydelig. Han pisser på deg, på gaten, og på McDonalds.