De kaller det propaganda

Vi er mye inn og ut av dørene her i bygården, men omtrent til enhver tid så befinner det seg minst én avis utenfor døren. Enten pga. morgenlatskap eller miserabel tidsfeilberegning med intens spurt etter trikk og buss som følge. Men når tiden er der, er det lite som slår en nystekt morgenavis til dampende kaffe og frokostblanding med oppkutta fruktbiter. Morgenstund har noen gang gull i munn.


Sist jeg sjekket var jeg ikke et fast medlem av Nytt på nytt, så derfor mener jeg at jeg får i meg nok journalistikk med Dagsavisen og Morgenbladet. Men noen er uenig. De siste ukene har også Klassekampen havnet på dørmatta vår, og det skal sies at vi ble litt overrasket over at den plutselig hadde konvertert til gratisavisismen. Men den har den jo selvfølgelig ikke. I stedet har jeg tilsynelatende vært midtpunktet i et spill for kommunistisk propaganda og rød agenda.

En klassekampkvinne ringte meg i dag og lurte på om jeg var fornøyd med abonnementet mitt, og som svar på spørsmålene hun fikk i retur kunne hun fortelle at de ”prøvde å utvide omgangskretsen sin”, og at de i den anledning har ”oppfordret medlemmer til å verve venner og bekjente”. Her lukter det cover-ups og svart maling lang vei, og jeg aner at Ane Dahl Torp har en finger med i spillet. Hva denne kvinnen vil meg vet jeg ikke, men mye tyder på at kommunistene sliper kniver, og at jeg av uante grunner har blitt utpekt som en fiende av staten.

Blir dette lest av the people upstairs?