Tidtrøyta

Jeg er død

8.4.06

Et problem

Du skal ut en dør. Døren er lukket, og du kommer frem til at den må åpnes. Hvordan åpne en dør?

Det er ikke noe knapp å trykke på, og det er heller ikke noe automatikk som reagerer når du står foran. Det er derimot et håndtak å ta tak i. Du drar døren mot deg, men den forblir lukket. Hva har skjedd?! Du drar hardt, river og sliter og drar den mot deg av all styrke, men den svarer ikke. Hva har jeg gjort galt, tenker du kanskje, hva kunne jeg gjort annerledes? Tårene presser seg frem som vestkantjenter på Dior-salg, men sorgen er kortvarig, og du ender opp i en nesten-religiøs tilstand når troen på deg selv kommer tilbake – døren må være låst. Månehøy på selvtillit vrir du breskt om låsen, og trekker døren til deg igjen. Men den vil fortsatt ikke la seg åpne, og du slår fortvilet ut med armene og sender et hjelpeløst blikk til resepsjonisten som prøver å skjule det ondskapsfulle fliret.

Slaget er tapt, og med bøyd hode og haken på navlen tusler taperen mot den andre utgangen, og først da får lungene kjenne den gode, friske, Osloluften.

Den siste tiden på hotellet har jeg omtrent ti ganger vært et fascinerende vitne av slike episoder, med gjester som faktisk ikke klarer å åpne en dør. What goes around comes around, what goes up must come down, og dører kan faktisk slå utover også. Prøv det neste gang kjære gjest. Prøv det.