God tid

For en tid tilbake gikk det en tv-serie om en kar som fikk morgendagens avis én dag for tidlig. Levert på døra, av en katt. Vår avislesende helt brukte dagen på å forhindre ting som Kvinne drept av fallende piano, og Strømkoblingsfeil grillet blind mann. Det må i det hele tatt være kjipt å være denne karen, i hvert fall hvis du er utstyrt med så mye moral og etikk at du ikke tør å utnytte muligheten til å håve inn lottomillioner og gamblingsspenn. Selv hadde jeg ansatt et knippe godhjertede mennesker til å redde alt og alle som kan reddes, samtidig som jeg nøt et rikt og bekymringsfritt liv på en varm, hvit og langstrakt strand. (Med et velkonstruert parasolldrinkserverende jenteklientell i umiddelbar nærhet, selvfølgelig)

Nå er klokken tre om natten, og jeg har vakt på hotellet. For et lite kvarter siden kom en kar og leverte Aftenpoften, og selv om han definitivt ikke var en katt sitter jeg nå med morgendagens avis foran meg. Et raskt blikk over forsiden forteller meg at bare hver tredje kid spiser frukt daglig, og at nye opptøyer i Kabul krever stadig nye menneskeliv. Jeg vet ikke helt hvordan denne katt-stedsfortrederen mener jeg skal få gjort noe med dette, men det er allikevel litt gøy å ligge en dag foran resten av verden. Eller resten av verden i GMT + 2 tidssonen.

Moralen er: Ikke dra til Afghanistan i morgen, og spis frukt.