Ka-ching!

For litt siden fikk jeg vite at jeg har gått opp i lønn med tre kroner og syttifem øre. Bedriften har altså erklært sin kjærlighet for sin yndlingsansatt, og Gud vet hvor mange renholdere som har fått fyken for å dekke den gedigne lønnsøkningen min. Vi har hørt om Zoofile, Nekrofile og Dendrofile, og den første smaken på den Firmafile legningen har du her. (Jeg må si at jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til det å være elsket av noe som vel fysisk sett er en bygning, eller kanskje bare et navn, en bankkonto, en logo.)

Høyere timelønn hinter om at trappen opp mot hotelldirektøri og Olav Thon er kort, og kanskje det er skrevet i stjernene at Paris og jeg én dag skal styre Hilton-bedriften sammen? Nåvel, hvordan jeg vil trives i nettspredte amatørpornofilmer med denne richbitchen vet jeg ikke, men den røde løperen har i hvert fall blitt rullet ut mot rikere tider, og én dag vil stalinbarten prege ansiktet av mannen som styrer hotellverden med jernhånd - en dag vil stalinbarten prege ansiktet mitt, mannen som druknet i daler, og endte opp som en kald, hard, og følelsesløs Onkel Skrue.

For the love of money is the root of all evil. Timothy, 6:10