Arbeidskar

Mer ofte enn sjeldent mistenker jeg en konspirasjon mellom Jon Blund og David Lynch, for noen føkker opp drømmene mine og drar de ut til de verste uforståelige fleinsopptrippene sett siden jomfruåret til Woodstock-festivalen, og lite er mer skråsikkert enn at drømmene er mentalt UTE nok til å gi grønt lys til Gaustad og tvangstrøya. Men en gang i blant er drømmene mine mulige å forstå.

I natt drømte jeg at jeg hadde jobbet attentimersdager de to siste dagene. Men det var selvfølgelig ikke nok, så jeg tok på meg en nattevakt, og siden bedriften trengte meg stilte jeg opp for å dekke den påfølgende morgenvakten. I drømmen endte jeg opp med å kollapse på kjøkkenet mens jeg forvirret og morgentrøtt prøvde å lete frem kaffen før arbeidsdagen ble sparket i gang(etter to timer søvn). Det var nok her et sted jeg våknet, men i det siste glimtet så jeg meg selv ligge halvnaken over steinhellene på kjøkkengulvet, det er mulig jeg var død.

Noen vil si at jeg jobber for mye, andre vil si seg enige.