Ballhåpet

Rapperen Xzibit ble en gang spurt hvorfor han begynte med mikken. 'I couldn’t play basketball, and I didn’t wanna go to jail'. Det var riktig nok en spøk fra denne herrens side, men referansen til de begrensede mulighetene til en fattig svart gutt som vokser opp i den amerikanske storbygettoen var tydelig.

Mange av dagens bedre afrikanske fotballspillere vokste opp i slummen, og har sparket seg frem til et bedre liv med bananskruer og raske løp. Og fint er det, misforstå meg ikke. Men hva i all verden er det med at samtlige VM-'eksperter' må fortelle om dette i en så skammelig nedlatende tone at jeg føler trangen til å skrive dette innlegget? TV-reporterne snakker innlevende og engasjert om hvor mye fotballen betyr for folket; hvor viktig turneringen er for de fattige, hvor lykkelig de er for å være med, hvordan de endelig har noe å glede seg over, hvordan livene deres får mening, hvordan de får tilbake troen, og hvordan de blir tatt opp i det gode selskap - på en snarvisitt. Disse TV-ansiktene og sportskommentatorene oppfører seg om de slapp et døende barn inn for kvelden, matet det litt, lot det sove foran peisen, for så å sparke det ut i kulda dagen etterpå med følelsen av at de har gjort en god gjerning.

Slik vi lever Happy Meal lykkelig blant minibanker og Nike Concept klesbutikker er det vel bare sunt å bli minnet på en gang i blant om at det finnes en annen verden, men ikke når det snakkes om de fattige på en like nedlatende og stakkarslig måte som når du blåser på såret til en unge, og sier ting som 'jaja, det går bra nå, vil du ha litt is?'