Hunndjevelen

Jeg trodde hun var fiksjon; noen linjer i en bok, en karakter i en film. En oppdiktet person, en fantasi, en ikke-eksisterende skjønnhet. Men jeg tok feil.

På vei hjem fra jobben i dag så jeg henne, for Christine lever, å ja, og hun er like skinnende nypusset som hun er på sitt ondeste, vakkert kledd i rødt, og velkonstruerte former fikk alarmklokkene til å svinge i kristen søndagsstil. Pass dere, hun er der ute. Sist sett ved Tinghuset. Pass dere.