I morgen II (virkeligheten)

Nå har klokken riktignok passert midnatt, så i morgen er teknisk sett i dag. Jeg snakker altså om den dagen jeg møter når jeg våkner om ni timer, jeg snakker om tirsdagen. Dagen etter helligdagen, dagen som bringer oss tilbake til hverdagen. Noen vil si hverdagshelvete. Det kommer jo selvfølgelig an på hvor kjip hverdagen din er, hva slags jobb du har, hvor mange unger, også videre. Unntaket her er denne dagen i seg selv, for 'hverdagshelvete' er sjeldent mer passende - datoen er skremmende nok 06.06.06, aka 666, aka vi-kommer-til-å-dø, aka regjeringsskifte-i-himmelriket.

Du trenger ikke høy IQ for å bli president i statene, og du trenger, ufattelig nok, enda mindre for å skjønne at drømmen i dette tilfellet er vidunderlig uendelig mye bedre enn den virkeligheten som venter oss de neste timene. Det er i slike øyeblikk man undrer over en hurtigkonvertering fra agnostiske tanker til dyrkelse av kristendommen, eller om det å plutselig bli homie med Jesus vil gjøre vondt litt verre, når det tross alt er Lucifer som er dagens sjef. Ingen liker medgangssupportere, men i morgen\i dag kan det kanskje lønne seg å gå i sort? Dytte litt på en gravstein, brenne litt bibelstoff, drikke litt blod? Bare litt?

På den lyse siden(hah!) er det i det minste bare å banne i vei, så gjenstår det å se om ildsprutende demoner vil danse over himmelen i takt med at underjordiske djevler, nazister, mordere og parkeringsvakter vil ta over gatene, og dra verden ned i et dragsug av blod, skrekk, terror og faenskap, i ordets rette forstand.

Gud være med oss allah