Prosit

TVn skriker fotball der den står ute på verandaen vår, og blikk fra naboene ignoreres med gassgrilling med red hot chili ketchup og peppers. Pilsen på Løkka slipper usjenerte øyne løs over flokken av miniskjørtpromoterende døtre og mødrer, og huden tænnes i parken blant flyvende frisbees og pinnespillende freaks. Hjemmemekka sommer-cd er brent og har limt seg fast i platesnurreren, klærne er kastet, gresset dyrkes, og jeg begynner å bli syk.

HVOR ulogisk føles det ikke å bli snørrete når gradestokken morfer opp mot trettigradersstreken. Hvem det er som styrer spakene vet jeg ikke, men noen har tråkket i salaten. Snufs.