"Lisa"

Jeg har en venninne som er veldig pen. Hun er veldig pen, og hun er veldig billig. Noen vil kanskje si for billig, men hun er perfekt for meg. Hun er lett tilgjengelig, alltid i nærheten, hun er hyggelig å være sammen med, og hun er dyktig. Selv om hun fortsatt har mye å lære så er det liten tvil om at hun kan sakene sine, og jeg er alltid tilfreds når jeg klemmer henne farvel.

Jeg trengte henne i dag, men hun har latt seg lokke av strandsand og kultursjokk, og har reist til Tyrkia. Alene og hjelpesløs vandret jeg gatelangs for å finne en erstatter, og jeg var åh så desperat, savnet henne, klokken tikket, svetten rant, savnet henne frenetisk, dårlig tid, jeg lette og lette, men alle var enten for kostbare eller så …utrygge ut, og alle som i det hele tatt kunne sammenlignes med vidunderet mitt var opptatt eller ferdig for dagen.

Du vet virkelig ikke hva du har før du har mistet det, og det ble jeg smertelig klar over når jeg ble nødt til å sette ære og øreflipper på spill, og la en tilfeldig frisør gå løs på meg med saksehender. Men det gikk faktisk fint. Jeg overlevde. Dog er det skummelt når du ikke har råd til å betale 700 kr klippen, og må sjanse på det billigste du finner. Det kan fort gå galt.