Oslo I - Drømmen

Solen banker på ruten, og jeg trekker gardinene til side – slipper henne inn. Hun varmer meg, smiler karismatisk og synger vakkert om dagen som nettopp har begynt. Vi har noe fint vi to, tenker jeg, og blunker mot henne.

Earl Grey med melk og honning. Frokostblanding med fruktbiter, krydret med smaken av god tid og ferskt nyhetsstoff levert på døren. Dagen er i gang, og alt er bra. ”Hei Isak!” hilser den halvfete og skjeggete naboen som ofte synger opera på vei inn eller ut av leiligheten. ”Heisann!” roper jeg tilbake. ”Ha en vidunderlig dag!” sier den forbipasserende damen, mens hun studerer meg anerkjennende, og setter seg inn i sin blågrønne Celica. Selv den lille hunden hennes i førersetet smiler; den slipper ut et høflig voff og holder seg ellers til sitt. Jeg er nydusjet og frisk, det er t-skjortevær og høstløvene har fått kraftige farger. Bussen ser meg, og bråbremser. Bussjåføren gir meg en klem, og beklager at han var på tiden i dag også. ”Bare ikke la det bli en vane”, sier jeg, og får tjueénbussen til å le en lystig latter. "Du kan sitte ved siden av meg!" sier Triana Iglesias.