Høsten

Oktober er en hyggelig fyr. Han er kanskje litt stakkarslig, litt trist, men det er jo ikke så rart med de onde tungene som hvisker han bak ryggen. Alle klager over at sommeren er over, at t-skjortetiden er forbi og at det er stress på jobb og skole. De er få de som vet å sette pris på fargene, rødt og gult. Den kraftige lukten av kastanjer, jord og vått gress. Og synet av naturen som har gått til sengs, avkledd og tildekket av bladløv, som et pledd for å varme bakken og den kalde asfalten.

Stakkars Oktober får aldri komplimenter. Han lever i sin egen deprimerende verden overbevist om at ingen setter pris på hans gode og romantiske sider, Oktober er ensom, og blir stadig avvist av tospannet August og September når han prøver å sosialisere seg, finne noen å dele tankene med, noen å snakke med. De har varme dager og Indian Summer, du passer ikke med oss, sier de. Han er alene, og menneskene i gatene klager. Når det er November som har skylden.

November er tøff, barsk, kynisk og kald. Han ler av menneskene som pakker seg inn i jakker og skjerf, ser et barn som gråter fordi det er kaldt på hendene, og blåser en bitter vind over det. Og ler igjen. November kaster regn over gatene, gjør det om til is uken etter og premierer seg selv for hver pensjonist som sklir og brekker ben. November vil være kald. Fryktet. Han vil være mektig som Januar og Februar. Men Januar og Februar er voksne og er mer opptatt av ting som langrenn og global oppvarming, og de bryr seg fint lite om November som synes besatt av å være med i vinterklubben. Og tusener av år med stadig prøving og feiling har gjort November til den bitre og hatefulle personen han er i dag, evig strevende etter noe han ikke kan bli. All frustrasjon går utover Oktober, det svake og lette offeret som allerede ligger nede, klart til å bli sparket. November saboterer Oktober, den fine høsten, kaster gufne høstvinder langt inn i romantikermåneden som er så svak og stakkarslig og faller under presset. Følelsesmessig skadet av sine egne tanker om at han er uønsket og hatet knekker Oktober ned på kne foran November, gir sin tid over i hendene på den onde og kyniske måneden, som ler igjen, før han får nok et barn til å gråte med enda en guffen vind.



Den virkelige slemmingen er Desember. Den mektige måneden som selv med jesusbarnet og tre vise menn på laget ikke bryr seg om å slå ned på Novembers høstovergrep. Men det er en annen historie.