Den lille jenta som hadde gått seg bort

En gang var det en liten jente som var ute i sin gummibåt, helt alene. Etter at strømmen hadde dratt henne vekk fra stranden begynte hun å gråte, men da kom løvekongen Mustafa ut av skyene, og spurte med buldrende stemme hva som var galt. Jenta hadde tårer nedover kinnene, og leppene skalv.
"Jeg har gått meg bort!" Sa den lille jenta, og tok det lille ansiktet i hendene.
"ja men hva faen er det du forventer når du bare setter deg i en gummibåt helt alene, det ER jo ville strømmer i havet, du VET jo det!" Mustafa var sint, og den lille jenta ble fortvilet.
"Men Mustafa, jeg tenkte meg ikke om! Det var ikke med vilje!" Mustafa fyrte opp en sigg, tok et langt drak og så tankefullt på jenta.
"Det ordner seg nok." Han blåste ut røyken, og snakket med en beroligende stemme. "Det ordner seg". Mer hørte ikke den lille jenta fra Mustafa, som forsvant inn igjen i skyene.

Selv om jenta ikke ville at han skulle dra følte hun seg trygg på at Mustafa hadde rett. Han hadde rett når han sa at hun burde ta med seg paraply den gangen hun skulle handle julegaver, og det var terrorbomber på t-banen, så hun måtte gå hele veien hjem til majorstua i regnet. Så han hadde sikkert rett denne gangen også.

Den lille jenta reiste seg opp i båten, vaklet litt men rettet seg opp igjen, og speidet etter land. Hun trodde hun så land men det var visst bare et isfjell. Ganske sprøtt med et isfjell midt på sommeren tenkte hun, men så tenkte hun ikke på det lenger, for det var noen som snakket til henne.
"Hei frøken. Er du enig i at bananer er best når de er grønne?" Det var Paris Hilton. Paris Hilton var en havfrue.
"Nei de skal være gule. Men hva gjør du her, og hvorfor er du en havfrue?" Jenta var nysgjerrig.
"Næh, bare liker å ta en pause fra kjendisfyll og sexfilm, hvis du skjønner?" Paris tok frem solbrillene hun hadde i kløfta, og tok en bit av det ene brilleglasset. Hun tygget litt på det og så med ett ut som en slik gammel cowboy som alltid tygger på tyggetobbakk. Bare at det var Paris Hilton.
"Nei jeg skjønner ikke. Jeg er ikke så mye på kjendisfylla og jeg vet ikke hva sexfilm er. Jeg har bare gått meg bort." Jenta var glad for å få noen å snakke med.
"Ok, jeg skjønner. Men pappa kommer å henter meg nå snart, du kan henge med hvis du vil?" Paris Hilton virket med ett litt ensom hun også, og det var et hint av menneskelighet bak all sminken.

Historien herifra er lang og fryktløs med mye konvers og enda mer fast-food, men hotellresepsjonisten må gjøre litt jobb så han får kommet seg hjem.