Just say no!

Da jeg var ung, sier jeg, for å virke mye eldre enn jeg er. Da jeg var ung drakk vi sprit. Jeg var fjorten, jeg var sammen min kompis og to jenter i trehytta pappa hadde spikret sammen for oss noen år tidligere. Vi var på Nesodden, og for de som ikke vet er Nesodden en halvøy med lack of civilization, og det er mange trær, mye busk, og masse skog. Men at denne hytta oppe i trærne var langt inne i bushen hindret oss selvfølgelig ikke i å få strøm til lys og musikk, noen hundre meter med en ikke så altfor kort skjøteledning fikset det, og vips var settingen klar for fire fjortenåringers alkoholdebut. Og øl var jo æsj, rusbrus var ukjent, og vodka var lett tilgjengelig fra mor og fars spritsamling. Jeg skal ikke si så mye mer om hvordan kvelden gikk. For det er ikke meg det handler om her.

Min bittelille søster er fjorten år gammel. Regulering, jakkebuttons og helt sikkert puppekomplekser. Og dette lille forsvarsløse individet skal bli offeret for kong alkohol. Hun har allerede vært på flaska to ganger, og nå i går ringte hun den kule storebroren og lurte på om jeg kunne kjøpe drikke til henne, til nyttårsaften. Åtte rusbrus skulle hun ha. ÅTTE! ÅTTE! Først og fremst er det ille nok at hun får klarsignal av sin mor til å være med på en alene-hjemme-fest på nyttårsaften, og min mor er like dårlig i morsrollen som jeg er bak karaokemikrofonen etter tequila, men dette er da for tidlig for flatfyll! Jeg er ikke bare storebrorparanoid her?

Vel hun fikk i hvertfall høre et klart og rungende nei. Hun fikk høre en aldri så liten moralpreken om at drita fjortisjenter er evig patetisk, og hun fikk høre at en hjemme-alene-fest på nyttårsaften ikke vil være under så hard kontroll som hun mente den ville være. Jeg klarer fint å løfte to ganger den vekten av min lille søster, og hun vil ha åtte rusbrus til nyttårsaften. Hva skjer med verden. Niet niet!