Midtlivskrisehjelp

Det er varme dager for tiden, i dag tror jeg til og med at jeg så sola. Det kan ha vært novemberdelirium, en psykose utløst av for mye regn og det deprimerende mørket. Men jeg er ganske sikker.

Lyset i enden av tunnelen kanskje? I november gjør jeg ikke stort annet enn å klage, så at den første desemberdagen kommer neste fredag er nok mitt tunnellys. Og jeg har ikke en gang julekalender.


I år har jeg storslåtte planer om å være kreativ (og ehm.. økonomisk) når det kommer til julegaver. Jeg har allerede gjennomskuet meg selv, og jeg vet altfor godt at jeg kommer til å jage etter de siste presangene med svette ullsokker i løpende sko på lille julaften, opp og ned de fordømte rulletrappene i Oslo City - og at jeg vil ende opp med å kjøpe gavekort, bestemorvaser og annet patetisk og fullstendig uorginalt stuff. Men allikevel. Jeg har bestemt meg for å i det minste gjøre et forsøk på spre litt kreativitet i all den materialistiske givergleden. Det er viktig å beholde troen i slike tider. Selv for oss som tror Jesus gikk på isen.

På lag med min største lillesøster har jeg gått løs på en konstruksjon av et midtlivskrisekit, til vår kjære onkel som fyller 40 midt i julefeiringen. Kit som i førstehjelpskit altså, (en krise er en krise) og idéen er inspirert av at han ikke bare er nyskilt og allerede har funnet seg en ny og yngre dame, men også har gått til innkjøp av motorsykkel. Klisjéer er morsomt.

Uansett, vårt midtlivskrisekit består foreløpig av følgende komponenter:
* Et interrailkart
* Siste utgave av FHM
* En boks hårpaste fra H & M
* The Eminem Show (CD)
* Pornopung, håndboken

Kom gjerne med midtlivskrisetips, det er viktig at vi tar vare på de svake. Kanskje jeg bare burde sende Saccarina en mail...