A4

Kitt stod lukeparkert i Sofiesgate, han purret motoren mens han vasket ren frontruten for sin herre som var ventet ut av leiligheten hvert øyeblikk. Døren går opp, og der står helten:
To korte pip fra den lille nøkkeldingsen og døren var ulåst, jeg slang meg inn foran rattet, rettet kragene på skinnjakken og vred om tenningen. Nok en strålende bislettdag lå klar.

Den purrede lyden av en ventende motor bykset over i et voldsomt brøl i det dekkene tok sats fra bakken og kastet bilen fremover, lyden av dekk mot asfalt fikk hoder til å snu seg mot det forbipasserende vidunderet i svart. ”Se pappa, Kitt har fått spinningfelger!”, sa en liten gutt som ble fulgt til skolen av sin far. ”Virkelig,” sa faren, tydelig imponert. ”Det er noen som har det.”

Tiden tikket mot oss så jeg måtte legge i turboboost for å rekke frem i tide, jeg satte Kitt på autopilot opp Bogstadveien mens jeg skiftet til superheltdrakten i bilen - ikke ulikt Mr. Bean, bare umåtelig mye tøffere.

”En jomfru i nød!” Skrek jeg idet jeg var ferdig kledd, og ørneblikket mitt fanget opp en jente som ble frastjålet vesken. Jeg rettet på masken, trykket på den røde knappen og ble skutt ut av bilen og opp i luften, jeg slo ut den svarte kappen og stupte ned og over veskenapperen. ”Gjør det aldri igjen,” sa jeg med iskald stemme, og holdt han opp i luften etter genserhalsen med den ene armen. Jomfruen kom løpende, slang seg om halsen på meg og førte leppene sine mot mine. ”Sorry baby,” sa jeg i det jeg trakk meg tilbake. Jeg så i en annen retning og fyrte opp en røyk. ”Blander ikke jobb og privatliv.” Skreppa så med store, skuffende øyne på sin helt, ”vent!” ropte hun idet jeg fløy vekk, men jeg var allerede forduftet.