Mary Christmas

I dag gråt jeg fordi jeg ble så utmattet etter å la løpt rundt på Oslo city. Ikke en gang med to moccapauser klarte jeg og mine å finne frem til halvparten av julegavene som var nedskrevet i filofaxene våre, i stedet ble det nye sko på oss selv, eller i hvert fall til tre av oss. Nye sko er for så vidt ikke så ille, (jeg trengte faktisk et par til vinteren!) men den planlagte effektiviteten døde da fraværet av en etterlengtet teksmelding fikk tårene til å komme blant alt julegavestresset for min stakkars venninne, knekken kom og de paranoide tankene fikk løpe fritt. "Han liker meg ikke lenger!"

Prioriteringene ble stokket om, det ble nok en moccarunde, litt selvshopping igjen for å få frem smilet, og deretter gløgg og Love Actually hjemme hos meg for ente gang. Så kom tekstmeldingen fra Han til Henne som gjorde alt godt igjen, og venninnehjelpen hadde ikke bare vært bortkastet, men påkostet og farlig for julefreden.

Fire dager igjen, åtte gaver på handlelisten. Stresset forvandler meg sakte men sikkert til et rynkemonster utenfor enhver kremhjelp, og selv med de nye skoene går jeg en skremmende fremtid i møte.

Mary