De små tingene

Rullegardinen på soverommet var ikke trukket ned så det var solen som vekket meg, ja solen hadde omsider jobbet seg igjennom skyene, endelig var det dystre skjoldet som hadde dekket himmelen den siste tiden brutt, det var nedkjempet og jaget tilbake der det hører hjemme. Kanskje til Bergen. Vekkeklokken startet sin alarmdans omkring ti minutter senere, jeg lå fremdeles innviklet i en gigantisk dyne, og halvveis i drømmeland viklet jeg meg ut og fant frem en arm som trosset hodet og handlet for hjertet – snooze.

Frokosten var fruktbiter og musli, oppkoket H-melk ble skumvispet til passelig tykkelse og veltet ned i den ventende koppen som var halvfull av økologisk fair-trade-kaffe. Sukkerbitene var brune, og de to fant sammen veien inn i den vakre evigheten av en god cappuccino, smeltet og som forduftet under lokket av melkeskum og kanel fusjonerte ingrediensene seg i en kjærlig morgenklem. Og The Pretty Toney Album sang fra spilleren.

En fin morgen.