Den store klokkekonspirasjonen

Det var en vakker morgendag, jeg hadde sovet natten igjennom og øyelokk åpnet seg av et uthvilt velbehag, klokkelarm var intet sted og ingen protesterte når jeg ble liggende enda en halvtime. Det var ikke sol ute men dagen var lys og varm, den var tom for planer og en sliten kropp skulle få hvile.

Jeg skriver til bloggen min, og finner frem et bilde som passer. En vekkeklokke. Radioen spiller ikke i bakgrunnen, for jeg hører ikke på radio, det er CD-spilleren som synger vakkert, mine egne utvalgte toner danser rundt i rommet og sinnsroen flyter dulmende på det bølgefrie vannet. Jeg finner vekkeklokkebildet på Google bilder, søkte etter ”alarm clock” og fant 109 000 treff. OG IDYLLEN KNUSES.

Det kommer frem klokkebilder fra alle slags mulige internettsider, e-butikker og gadgetsamlinger. Fra alt for mange forskjellige steder at det kan være tilfeldig, over halvparten av alle klokkene viser samme tid. Dere hørte riktig og tro meg, frykten tok også meg, den knivstakk meg inn til sjelen og rev rygghårene mine ut med roten. Ikke at jeg har hår på ryggen men det er sikrere enn Fort Knox at jeg uansett ikke ville hatt det nå, etter at klokkekonspirasjonen har tredd ut i lyset og flekket tenner.

Ingenting er tilfeldig og alt danser sammen i et usynlig mønster, en synkronisert helhet som det blotte øye ikke ser.

Hold dine barn for øynene; sannheten er grusom og de unge bør spares: