Frokostdilemma

Dette er det eneste av underholdningsverdi som er skrevet om den drepende kjedelige Gerd-Liv Wolla-”dramatikken”, og foruten unntaket er det like mye spenning å finne i denne saken som i en grå betongvegg.

Meg selv derimot, Isak, jeg er alltid interessant, og det kan aldri bli skrevet nok om meg, det er både jeg, meg og Isak fullstendig enige om. Og det er ikke så ofte det er tilfellet, at vi er enige altså, bare å spise frokost kan være et lite helvete fullt av flammende kverulering og het debattering. Ta for eksempel kaffe\te dilemmaet, eller te med melk VS. te uten melk. I det hele tatt bare en lunken oppvarming denne drikkediskusjonen, et mer alvorlig og ofte brutalt oppgjør kommer når det er brødskivenes tur: Kanskje det er en dag for sukker - se for deg fire grove brødskiver, to med nugatti og to med honning. Hvilken brødskive jeg begynner med er som regel tilfeldig, men la oss nå si at den første nugattiskiven er spist opp – hva nå? Vil jeg ro videre med nugatti, eller vil det være bedre å spare den til etter honningbrødet så jeg ikke blir lei sjokoladesmaken mens jeg tygger? Eller vil det føre til at honningen blir ufortjent degradert til et hinder uten betydning som må vekk før den andre og siste nugattiskiven kan inntas? Et annet problem er overgangen mellom de to vidt forskjellige smakene, de første bitene i hoppet fra gylden honning til sjokolade vil ha en bismak av dårlig blanding, så ved å spise nugatti\honning\nugatti\honning vil det bli hele tre bismaksoverganger, mens i en nugatti\nugatti\honning\honning-situasjon vil det bli kun én overgang. Dramatisk blir det når det kommer til at kaffe helt klart er best til nugattiskiver, og te er honningens hjertevenn.

En honningsjokoladesituasjon er et langt ord, og som Oscar Wilde en gang sa: ”Langtrekkelighet er intet annet en et kjedelighetssymptom i fornærmende dårlig forkledning” Men uimåtelig mer interessant en G-L Valla. Jeg er sikker på at Oscar hadde vært enig.

Ole Brumm representerer honning & nugattipratet som vinner en knusende sier over Gerd-Liv Valla i kampen om en tittel ingen vet hva er. Og hæ? Tiger Woods? Nei ikke spør meg, foruten at jeg kan bekrefte at jeg er gal har jeg vanskelig for å holde oversikten. Noe som vil forklare mye, men enda mer ingenting. Dette er forøvrig en alt for lang bildetekst, "Ikke lek alvor hvis du ikke er seriøst tullete" sa William Wandergate en gang.