Blått er rått

Gjennom årene har jeg svidd av noen kalorier på å forsvare hip-hop sjangeren, og hvordan den rommer musikk som først og fremst lyrisk når så meget dypere enn den gjennomsnittelige vannstanden. Men radio, kulturmisforståelser og ignoranse dreper, og gjør det vanskelig. However, det hender jeg rister på hodet over de jeg forsvarer.

Jay-Z’ siste (skuffende) album glimter til med låter som ”Minority Report”, en låt hvor han rapper om hjelpen som uteble for de gjenværende menneskene i New Orleans, etter at den store, slemme og hensynsløse orkanen Katrina hadde kastet seg over byen, og etterlatt tusenvis at fattige uten mat og tak over hodet.

Baby needed food and you was stuck on the roof
And helicopters swoop down just to get a scoop
Through his telescopic lens, but he didn't scoop you
For the next five days, no help ensued
They called you a refugee because you seek refuge
And the Commander-in-Chief, just flew by

For litt siden ble det annosert at Jay har inngått (enda en) avtale med et gigantselskap for å fylle opp kontoen med dollar, samt at det er klart det ikke skader å få trynet sitt vist på TV-skjermer verden over når hans nyeste skive nettopp har kommet i salg. Mer corny blir det når vi vet at kampanjen er lanseringen av en ny SUV-modell, en ny terrengbil, ett nytt miljømonster som føyer regimentet sitt inn i den menneskeskapte hæren som med krigshissig eksos sender planeten inn i et kaos hvor Katrina er en av de mange følgende. Minority Report, eh Jay?