Sult

Den siste tiden har jeg vært en lazy bastard når det kommer til å mate Tidtrøyta. Den stakkarslige ettåringen har etter hvert blitt så krevende, og mat en gang i uken er ikke lenger nok til å mette behovet. At jeg har sultet barnet de siste ukene er ikke så lett å skjule, med to poster på nesten tre uker synes ribbeina igjennom den tynne magehuden, og lyden av sult rumler høylytt. Hvis vi trekker denne sammenligningen litt lenger kan vi altså si at det ser stygt ut for det lille avkommet mitt, når jeg om noen år blir pappa, men igjen, la oss være ærlige; det er en hard verden, og å lære det tidlig igjennom underernæring og omsorgssvikt vil gjøre den svake sterk, herdet og klar for den kalde verden. Det er den sterkestes rett som gjelder.