Mysteriet fortsetter

Vaffelmysteriet del 2

I dag har jeg tatt et stort og risikabelt skritt inn i konspirasjonsgjørma på hotellet. Jeg ikledde meg rollen som en uskyldig og godtroende ansatt som bare vil det beste for bedriften og sine kolleger, og spurte(godt kamuflert blant casual-chit-chat, selvfølgelig) hvorfor vi ikke kunne selge vafler med brunost, som da tross alt er den tradisjonelle norske varianten. Sjefen ga meg først et vurderende blikk med et snev av skepsis, før smilet tok over, og hun utbrøt at hun hadde tenkt på det samme. Jeg hadde henne i min hule hånd. Jeg gikk videre, og strammet grepet når jeg snakket med et falskt men velspilt engasjement om hvordan gjester utenlandsfra vil gå mann av huse for å få smaken av det urnorske. Turister flest er jo ute etter å få trøkket inn så mye kultur som mulig i løpet av de få dagene de er i landet, fortsatte jeg så overbevisende jeg klarte. Hun så anerkjennende på meg, og erklærte storslått at hun skulle gå til innkjøp av brunost i morgen, og tildelte meg ansvaret for promoteringen...

Jeg har gått undercover og befinner meg nå på en uutforsket sti inn i en jungel av mysterier. Inngår sjefen og andre fremstående ansatte i en bisarr kult av noe slag? Er vaflene selve kjernen i det hele, eller har jeg bare skrapet i overflaten? Har lukten av nystekte vafler lokket meg ut på en reise jeg ikke kan vende tilbake fra?

Trust no one

--

Del I

Del III