Nostalgi

Nostalgi kunne fint vært en nasty byllepest fra middelalderen, eller navnet på en voodoo-sekt av noe slag med jomfruofring og det hele. Men selv om ordet treffer litt feil og fort kan assosieres med ekle ting, så føyer nostalgi seg inn ganske langt fremme i rekken av de behaglige stiene tankevandringen trasker på når nåtiden blir for kjedelig.

nostalgi' -en (lat nyd. av gr nostos 'hjemreise' og algos 'smerte')
1 sterk hjemlengsel
2 sentimental lengsel tilbake til en tidligere del av ens liv el. til tidligere tider

Jeg har allerede vært inne på skilpaddene, men her er noen andre ting jeg kommer på i farten som får frem nostalgien i meg:

Boksen-går i Blåbærstien
Alle ungene i nabolaget var med, i alle aldre, og vi snek oss langs bakken i grus og gjørme til langt på natt alle sammen. Eller helt til leggetid da. Leken var blodig alvor, og taktiske hoder kastet steiner i villedende retninger og fulgte opp med raske løp, og samarbeidet mellom kidsa får alliansene i Robinson til å blekne som om de var dynket i klor. Det er alt for lite lek i den voksne verden...

Klubb 1
Å være med i NAF, Statskirken eller diverse arbeidsorganisasjoner er sikkert fint, men hvis du mener det er like morsomt som alle de klubbene du var med i som kid så bør nesa di få en voldsom ereksjon. Selv husker jeg at jeg var "rampestrekansvarlig" i klubben vi kalte Skøyer'n. (Jeg var en badass som åtteåring) Logoen vår var et ying-yang tegn med en stor og tydelig S i midten. Selv om organiseringen var ganske laber spredte vi frykt og fanteri som Al-Qaeda bare kan drømme om i dag. Nesten da.

Klubb 2
En annen klubb som fortjener å bli nevnt er AIM, som var klubben til meg og mine to fettere, og navnet kommer av den første bokstaven fra hvert navn. Vi bygde en hytte av kvister, en hule av stein, og sist men absolutt ikke minst enda en hytte av solide planker og bjelker langt oppe blant trærne. Sistnevnte fikk etter hvert også en flere hundre meter lang skjøteledning strukket fra huset, og vips så var det strøm i bula. Dette reiret ble faktisk også stedet hvor jeg tok alkohol-jomfrudommen min, den andre gikk heldigvis under litt mer komfortable omstendigheter. (Selv om den var utendørs den også, men det er en annen historie) For å gå litt tilbake i tid igjen - AIM gikk først og fremst ut på å gjøre dritt som bare drittunger kan, og hærverk på et lokalt sagbruk var én meritt, og av andre geriljaangrep kan jeg trekke frem de gangene vi lå i skogen med massive spretterter og skøyt stein på passerende biler, og velorganisert epleslang i skumringen hvor vi fylte opp flere bæreposer. Bloods and Crips? Hah!

Baywatch
Selvfølgelig. Selvfølgelig. Jeg snakker om de gode gamle episodene - de med Summer, de med Eddie, og de hvor CJ var fersk i lifeguard-drakten. Jeg snakker om de klassiske episodene som strålte av kunstnerisk kreativitet og skaperglede, med banebrytende karakterer og prisbelønnede manuskripter. Alt dette er selvfølglig en metafor for store og fine pupper som ruller i vinden mens de løper langs bølgene på den brunhvite stranden i lyset av den Kalifornske solen. Nei men fra spøk til pumpehagle - det er en grunn til at de gamle episodene gruser alt som har vært vist på TV de 6-7 siste årene. Og minnene fra alle ettermiddagene med Mitch og Erika er varme nok til å fyre opp en mental badstue.

Ah. Minner..