Used to be free now it cost you a fee

Kafégjest: Har dere brevann fra Peru?
Kelner: Selvsagt.
Kafégjest: (Med mektig sarkastisk tone) Hvorfor det?

Omtrent slik var vel punchen på den reklamen vi husker fra en tid tilbake. Og akkurat den sarkastiske tonen er det jeg prøver å pakke inn i denne posten, for går du inn på en Deli de Luca i dag kan du velge mellom minst ti forskjellige vannvarianter. Hvorfor det? Imsdal i flere størrelser, smaker og farger. Olden kildevann. Bonaqua. Bonaqua silver. Farris. Farris pluss. Farris Bris. Hvorfor det?

Du er tørst, du vil ha noe drikke, og en butikk er raskeste løsning på problemet for du står på trikkestoppet utenfor. Hva er da galt i å velge vann fremfor Cola? Ingenting selvfølgelig. Det er vel egentlig akkurat det du bør gjøre. Men hvorfor har vi et tosifret antall vanntyper å velge imellom? Å drikke flaskevann ble trendy omtrent ved tusenårsskiftet, og i år 2000 kjøpte nordmenn til sammen 75 millioner liter drikkevann. (!) Det er syttifem, og så seks av disse nullene. 000 000. Salgstallene har økt stadig siden den gang, og Ola, Ali og Kari Nordmann kjøper vann som verdensbrønnene er i ferd med å bli tomme. Kjøpes det unødvendig mye vann?

Vi har designet Bon Aqua basert på markedsundersøkelser der vi hadde så mange som 20 forskjellige oppskrifter å ta av. Etter at vannet er renset, tilsettes tre forskjellige salter og karbondioksid. Til sammen gir dette et flaskevann der vi har 100 prosent kontroll gjennom hele produksjonsprosessen, sier Stein Rømmerud, informasjonssjef i Coca-Cola Norge AS.

Flaskevannet er rett og slett bedre enn springvannet. Sunnere og sikrere. Fancy og kult. Bon Aquas nye Silver-drikk markedsføres med TV-reklamer og tilbudspriser, og Coca-Cola som eier vanndrikken satser altså millioner på at vi skal fortsette å tro at vanlig vann på en fancy flaske er tingen. Nei vent, nå er det jo smakstilsetninger også. Ja virkelig genialt, vi betaler for noe som smaker som ekstremt utvannet saft. Virkelig glimrende. Løp og kjøp!

Det er mye vi kan klage over her i nord, fysj så kaldt det er, og Fotball-VM er over. På spanske strender ligger norske ølmager og leser VG mens de klager over alle utlendingene hjemme. Vi kaster fullt brukelige ting og tang, vi bestiller resturantretter til hundrevis av kroner, og forlater tallerkenen halvfull. Og vi betaler for noe som er gratis. Vi betaler for vann.

Now the world is drinkin it
Your moms, wife, and baby girl is drinkin it
Up north and down south is drinkin it
You should just have to go to your sink for it
The cash registers is goin "cha-chink!" for it
Fluorocarbons and monoxide
Got the fish lookin cockeyed
Used to be free now it cost you a fee

Slik er ordene pennført av rapperen Mos Def i låten New World Water. The world is drinkin it. WWF skriver i en rapport at kjøpevann omsetter for omkring 200 milliarder kroner i året på verdensbasis, og det blir ikke bedre når den samme rapporten forteller at en fjerdedel av de 89 milliardene vann som selges årlig er tappet i andre land enn der flaskene står i butikken. Dette igjen peker tilbake på hvordan Bon Aqua-vannet i flere tilfeller stammer fra fattige land, hvor rent drikkevann er et problem, en mangelvare og ikke en selvfølge slik det er her, og i resten av Vest-Europa, hvor flaskevann selger best.

The cash registers is goin "cha-chink!" for it stemmer enig i med den daglige lederen i det norske reklamebyrået Siste skrik; Drikker du vann fra flaske, signaliserer du at du har råd til noe som er gratis. (Fra Magasinet) Og det er liten tvil om at Majorstuerne som avviser amnestyververe med gullenkekledde hender treffes på kornet her, for det er noe besynderlig patetisk av å la seg lokke av branding i en så stor grad at du betaler for noe som er gratis. Fordi det er kult. Og trendy. Got the fish lookin cockeyed.

Det er skremmende hvor lite jeg vet. Eller for å pynte litt på det, det er skremmende hvor mye der er å vite. Enda mer skremmende enn dette igjen er alt du husker som tar hjerneplassen forbeholdt viktige ting. Jeg husker at jeg en gang leste at Kate Moss bader i kildevann, og at hun får litervis levert på døra. Dama har vel penger til det, tenker vi, og disse modellene lever jo av huden sin. Den må være perfekt. Og de vet vel bedre enn oss vanlige kviser hva som er best for å rense hudporene, eller hva faen. Derfor bader Kate i vann fra forseglede flasker, for kilde- eller mineralvann er da mye bedre enn kranvann. Ikke sant?

Norsk institutt for vannforskning utførte en test ved over 170 skoler i Norge, og resultatet viser at springvannet har bedre kvalitet, og er friere for bakterier enn flaskevann. En sammenligning mellom springen din og en flaske Imsdal er kanskje ikke representativt for tilstanden i resten av landet, Gud vet om du har brønndyr eller råtne vannrør, men 173 skoler er da en ganske grundig undersøkelse. Nei Kate Moss bor ikke i Norge, men jeg tviler på at springvannet er i kloakktilstander i strøket hun bor i; uansett så driter vi i Kate Moss og pulvernesa hennes, poenget er at folk flest tror kjøpevann er sikrere. Sunnere. Rikere på mineraler. Friere for bakterier. Nein nein nein! Slutt! Drikk fra springen!

Godt vatn er faktisk den viktigaste råvara vi har, sier Arne Brimi til Aperitif.no, som antyder at og kokker flest bruker kranvann. Gjør som dem.


Postskriptum:
Som nevnt er Bon Aqua ute med en storslått lanseringskampanje av Silver-varianten av det samme vannet. Merkedrikken er en Coca-Cola Company drikk, og selv om du verken ser eller smaker det, er vannet blandet ut med blod. Selskapet tapper vann fra tørste fattigområder i blant annet India, og lokalbefolkningen må i mange tilfeller betale for rent vann. Ikke fordi de vil, men fordi de må. Samtidig er selskapet beviselig ansvarlig for forgiftelse av drikkevann i tappeområder. (BBC artikkel)