My Band

Etter at jeg kom ut av skapet har vel kredibiliteten min når det kommer til musikksmak fått en arm eller to amputert, men i et forsøk på å renvaske meg selv kan jeg nevne at det for tiden går i debutalbumet til Lupe Fiasco. Lupe kan fort bli den nye rapperen som det er "riktig" å like, for den unge mannen er en ekte antihelt. Han er en spinkel skater uten gulltenner, kriminelt rulleblad eller sex-appeal, han verken drikker eller røyker fyfy, og han synes visstnok groupies er ubehagelig. Han er heller ikke redd for å si ting som gjerne er noe ukorrekt i en kommersiell rapindustri der det spilles på alt han ikke har.

Med unntak av Lupe Fiasco er Abbey Road og The Dark Side of the Moon i høstvinden, og det er her jeg tenker at det hadde vært trivelig å danne et band. Nå begynner det kanskje å bli litt sent, i det minste før midtlivskrisen setter inn, men hvis jeg skulle starte et band i dag er det klart at bandnavnet hadde vært viktig, verden skal tross alt tas med storm. Brainstorming en alt for tidlig lørdagsmorgen:

Dead Hot Silly Shitheads
Ja jeg har kanskje hørt litt for mye på Red hot. Forhåpentligvis vil Chili Peppers ta dette navnet som en blodig fornærmelse og lansere en hatkampanje mot det foreløbig fiktive Bislettbandet mitt. Låten ”F**k the Dead Hot Silly Shitheads” vil gå sin seiersgang over hele verden, radiokanaler fra Peru til Porsgrunn vil spille låten hver eneste dag i flere uker, og tilslutt er den blitt ”kommers” og overspilt. Da må man selvfølgelig distansere seg fra gruppen, det er som kjent feil og ukult å like det radio spiller og mannen i gaten liker. Da blir det naturlige å kjøpe det siste Dead Hot Silly Shitheads albumet Fishin’ Flat Tires from the Sea, for å gå mot strømmen. Og plutselig har DHSS gått fra not til hot!

Downs Boys & the Backseat Bitch
Dette var også navnet på russebilen vår, hvor vi var fem gutter og en lekker tjej som alltid satt bakerst. Navnet klinger bra, det er bittelitt kontroversielt (B**ch, det kan vi jo ikke si på TV!) og som kjent, kontrovers selger. Dessuten er det praktisk når vi kommer til det stykket hvor bandet skal oppløses. The Backseat Bitch kan gå solo uten å måtte markedsføre et nytt navn, og det samme kan vi i The Downs Boys gjøre.


Isak & the Abrahams
At vokalisten, låtskriveren og groupiemagneten skal være undertegnede er det selvfølgelig ingen tvil om, og det er like greit å gjøre det klart med en gang. Dessuten vil navnet helt sikkert tiltrekke seg gladkristne og bibellesende pensjonister. At de blir lurt trill rundt er jo ikke mitt problem. ”Nei se Alfred, det var jo ikke gospel! I alle dager!” Det fine er at de eldre ikke laster ned musikken, de vet jo ikke hvordan slikt gjøres, så de kjøper. Og bordet fanger!