Jorden rundt

Jeg har skrevet Den fiktive uken. Syv oppdiktete dager hvor ingenting har vært sant, men som allikevel er mitt liv beskrevet på det mest ærlige. Disse syv dagene er den typiske gjennomsnittsuken, de syv fiktive dagene er livet mitt slik det er over uker og måneder. Jobb, fotball, film, helgefyll og trening. Et lett liv, et enkelt liv og først og fremst et veldig vanlig liv. Og jeg liker det.

Det største problemet er nettopp det, jeg liker livet mitt nok til at jeg kjenner at jeg kunne grodd fast. Forelsket meg, lett og funnet et passende studie, kjøpt en bil og funnet meg et oppussingsobjekt et sted langs bisletts vakre gater hvor jeg allerede etter et og et halv år føler meg hjemme, blant kjente nabofjes og ulojale trikkelinjer.

Det er aldri for sent sa jeg til bankmannen på Nordea når jeg åpnet en ny konto i forrige uke.
Jo da, sa mannen, men en jorden-rundt-reise blir litt vrient med to unger.
Han spilte tastaturpiano med et fast blikk festet i skjermen, og jeg syntes det lå et snev av anger i bankmannen, og kanskje han i dag kom ett steg nærmere midtlivskrisen.
Jeg skulle nok heller gjort det i din alder, sa han, og bekreftet tankene mine. Nå er det for sent sa han før pratet fortsatte i uinteressant kontonummersnakk dere skal bli spart for. (Delvis av sikkerhetsmessige årsaker)

6 mars flyr jeg alene til Buenos Aires, ferden fortsetter videre gjennom Brasil og frem til Cuba, Airbusvinger flakser meg til en sommermåned i Paris og Roma for så å sette meg av på indisk jord. Langs bakken forflytter jeg meg over seks måneder til Tokyo før jeg spennes fast nok en gang i en miljøforpestende mekanisk fugl, hjemover. Etter et år. 120 000 kroner fattigere, men uendelig mye rikere.