Hurra!

Enhver anledning som kan feires – bør feires. Du leser nå post nummer 30 på Tidtrøyta, og vi kliner til med vilter hallingdans og champagnebad! Gratulerer! Trøyta har nådd en milepæl i blogglivet, og den kvisete nybegynnertiden med hår på nye steder er over, og tiden for å binde seg nærmer seg med stormskritt. Men ikke enda! Vi aviser alle tanker om fornuft og ansvar som Pia Haraldsen hadde avvist en mørkhudet sosialklient på byen, og vi kjører på med ungkarsblod og uhemmede kraftgloser så prestene griner og nonnene besvimer. Usensurerte lårhalsbrudd og nyskapende brekksleng vil fortsatt stå i et klinkende fokus i lang tid fremover, og mens blåveisen skriker etter gratis påfyll og stemmerett sykler tiden fortsatt på miniski ned muhammeds ryggrad og bryter ytringsfrihetens nasale grenser, mens dødtiden på jobb kreperer i smerte, og feller tårer som Trøyta sluker minutter.

Cry me a river din bedritne menstampong, og hipp hipp hurra for dagdriveriets messiah!