Utepils, ølhandel, oppvarmet lasagne. Innepils. Hip hop, ut en dør, inn en annen. Venting. Mer øl, mer hip hop, ut døra. Trikk.
SENERE
Fest på Oslos østkant lukter flassende veggmaling og pønkete pothuer, men silikonfyllte blondiner knuste fordommene da de serverte oss Champagne og snitter. Uten at jeg sier at noe er bedre enn det andre.
SENERE
Ikke bare var hun uvirkelig pen, uten silikon, imøtekommende, eventyrlysten og reiseinteressert, men hun var SYKEPLEIER, og ville til Afrika for å hjelpe barn. Noen ville ha sagt perfekt, jeg sier perfekt i
sykepleieruniform. Grr.
SENERE
Savnet etter sykepleieresken erstattes av ølsuget som driver oss mot sentrums spelleville vannhull, eksotisk musikk og friske venninner. Boblevann finner strupeveien, og klokkeviseren danser seg fremover til den avbrytes av mobiltelefonisk larm, som drar meg ut for å imøtekomme kall fra brisne venner.
SENERE
Lok. Mat, Karl Johansk gatevandring blant snutbiler og importerte landveishorer.
IKKE MYE SENERE
Vi befant oss backstage på en heavy metal bar. Fikk gratis øl, ble kastet ut, og tatt inn i varmen igjen. Fikk mer gratis øl, skålte med dørvakten som kastet oss ut ti minutter tidligere, bøffa røykpakka hans, tok et gråtkvalt farvel med våre nye venner, og satte kursen mot et svart minne i hukommelsen, og gratis nattmat på Deli de Luca.
TIL SLUTT
Solen står opp, og vi går ned - evig takknemmelige for at vi lot Tequilaflasken være.
I DAG
Norah Jones. Og vann.