Tidtrøyta

Jeg er død

27.12.06

Overarbeidet - og nyfrelst

Urviseren har omsider kommet seg igjennom den andre juledagen, eller det er i hvertfall ikke mange minutter igjen. Klokken er 23:45 og det er 17 timer siden jeg kom på jobb. Helligdagstillegget vil berike min post-jul-fattige bankkonto med store kroner, og prisen har vært tilsvarende dyrt målt i stress, svette og brutale hjernecellehenrettelser. Når timeantallet nådde tenåringsladeren var det noe som forandret seg, jeg muterte til en underernært resepsjonsdrittsekk elendig kamuflert med en tydelig konstruert gjestmildhet, et falskt smil serverte morderiske blikk fra røde øyne så vidt synelige bak tung øyelokkhud til enhver gjest som ymtet frempå om et spørsmål, eller så lite som en antydning om hjelp til noe annet enn det absolutt nødvendige.

--

Dette var i går, og jeg måtte løpe etter den siste trikken hjem før jeg fikk postet notatet. Da jeg stod foran utgangsdøren til min kjære bislettkåk viste det seg at jeg manglet nøkler, og jeg fikk nok en bekreftelse på at en søtten timer lang arbeidsdag gjør deg til noe annet enn det mennesket du vanligvis er. Som liten hadde jeg store mengder aggresjon, og å stå utenfor sin egen leilighet uten nøkler klokken tolv om natten er en slik episode som kan lokke frem den grønne barndomshulken i meg - og indre vulkaner vil bryte ut så det tyter sint magma fra mine ører. Men etter søtten underernærte jobbtimer i strekk ble det annerledes.
"Oi, nei men haha, jeg har glemt nøklene mine, det var dumt. Så typisk! Haha!"
Min mobil mobiliserte batterirestene til å nå min romkamerat, som selvfølgelig var hjemme bak den låste døren.
"Neimen du er ikke hjemme nei, jaja det var synd, da får jeg finne på noe annet!"
I et slikt øyeblikk ville jeg vanligvis ha knust noe, slått i en vegg eller i det minste trampet ihjel en gatevandrende padde. Men denne kvelden var jeg annerledes.

Jeg vet lite om Buddhismen utover hva jeg har fått igjennom boken om Siddhartha, asiatisk film og skolelærdommen som allerede er nesten-uthvisket fra all hukommelse. Men å nærmest mishandle kroppen fri for alle tanker "menneskenes verden" påfører oss ved å frastå de faste måltidene og den regelmessige åttetimerssøvnen er én vei å gå mot nirvana - kanskje søttentimersvakter på et oslohotell er en annen. Kanskje jeg har funnet veien.

23.12.06

22.12.06

Julegavetips for hele familien

VG klinker til med julejournalistikk av beste sort, og i en oversikt på femti punkter tipser de desperate julehandlere om hva de kan gi til sine for en billig penge. Høydepunktene på gaver til under en femtilapp er røverkjøp som dusjsåpe til 34 kroner, erotiske terninger til den nette summen av 37 enkronemynter, og sist men absolutt ikke minst pennen som ikke bare er en penn, men samtidig en radio!

Selv har jeg flere navn igjen på handlelisten, og i mitt endeløse lager av empati for andre som meg selv vil jeg selv komme opp med noen tips:

Til jentungen:
Kjønnsrollene skal skal som kjent tvangsfores fra tidlig alder. En liten jente skal leke med dokker, og et sunt skjønnhetsidéal vil gi henne en fin og anoreksisk fremtid. En porselensdokke av Britney er midt i blinken for lille persille, hvis alt går fint så skal du se hun løper truseløs allerede i fjerdeklasse, og tar med rike venninner hjem.


Til frøkenen:
Å handle klær til motebevisste jenter er klin umulig, men sko er et unntak, alle jenter elsker sko, og selv Vampus hadde solgt katten sin for disse lekre Dolce & Gabbana sneakersne i friske farger. De er lekre, helt sikkert komfortable og gir garantert oppmerksomhet. I salg her.


Bestemor:
Den eldrende kvinnen som snakker ustanselig om hvor vakker hun var når tvbildene var i svart og hvitt vil alltid bli glad for ting som gjør henne ungdommelig, som denne uimotståelige parykken, og kombinasjonen med den tidsriktige toppen fra miss sixty vil garantert gjøre bestemor lekker. Nei nå vet jeg riktignok ikke om den er tidsriktig, men den er i hvertfall grønn og fin, dessuten passer merkenavnet fryketlig godt til en ungdommelig bestemor. Kjøpes her og her.


Bestefar:
Mens Bestemor nedlegger brunkremklyser hentet hjem fra Mosquito er stakkars bestefar overlatet til seg selv og internettporno. Da vil han se lysere på fremtiden når han får denne gledessprederen med ikke bare ett men to hull. Her kan du lese testen(terningkast seks) og bestille varen hvis du mener bestefar fortjener det.


Guttungen:
Igjen dette med kjønnsroller altså, for gutten med Rocky og Arnold med Baywatch innimellom for puppeinput, og topp det hele med gaven som han kan vise til alle vennene sine og bli kulest. Prisen er noe stiv, men i disse krekartider hvor islamitter lusker rundt med klare sprengladninger i turbanen er familiebeskyttelsen vel verdt investeringen, og du vil takke Softair gun Barett M82A1 Sniper når dine barn har vokst seg frem til å ta vare på seg selv.


Ellers er jeg on high demand tilbake fra Barcelona, vel hjemvendt til å se at jeg har blitt latterliggjort av min (tidligere) gode venn Mary. Hjertelig takk.

20.12.06

Mary Christmas


I dag gråt jeg fordi jeg ble så utmattet etter å la løpt rundt på Oslo city. Ikke en gang med to moccapauser klarte jeg og mine å finne frem til halvparten av julegavene som var nedskrevet i filofaxene våre, i stedet ble det nye sko på oss selv, eller i hvert fall til tre av oss. Nye sko er for så vidt ikke så ille, (jeg trengte faktisk et par til vinteren!) men den planlagte effektiviteten døde da fraværet av en etterlengtet teksmelding fikk tårene til å komme blant alt julegavestresset for min stakkars venninne, knekken kom og de paranoide tankene fikk løpe fritt. "Han liker meg ikke lenger!"

Prioriteringene ble stokket om, det ble nok en moccarunde, litt selvshopping igjen for å få frem smilet, og deretter gløgg og Love Actually hjemme hos meg for ente gang. Så kom tekstmeldingen fra Han til Henne som gjorde alt godt igjen, og venninnehjelpen hadde ikke bare vært bortkastet, men påkostet og farlig for julefreden.

Fire dager igjen, åtte gaver på handlelisten. Stresset forvandler meg sakte men sikkert til et rynkemonster utenfor enhver kremhjelp, og selv med de nye skoene går jeg en skremmende fremtid i møte.

Mary

19.12.06

Hail Mary


Isak har beveget den lekre stumpen sin i retning av et sted med sol og palmer, og den lille uken han er på et bedre sted skal jeg forlyste hans trofaste bloggemenighet, som etter hva jeg forstod består av hundrevis av daglige lesere.

Jeg har lovet på tro og ære å ikke blogge om verken sko eller den svarte katten min Fløte, (som har hvit pels i ansiktet, er middels overvektig og nekter å spise noe annet enn tunfisk) og andre ”jenteting” som han kalte det. Jeg skal gjøre mitt beste, selv om det blir litt som å ikke ta hånden ned i kakekrukken når mam & pap ikke er hjemme.

Foruten å fortelle hva jeg ikke skal blogge om har han vært så snill å hjelpe meg i riktig retning, som han selv sa, og han har gitt meg frie tøyler når det kommer til superlativer og skryt om han selv. Hurra. Dessuten ble det hintet om at jeg gjerne kunne blogge om sex for å lure til meg intetanede lesere gjennom disse ping-tjenestene han viste meg, men han mente nok også nærmere bestemt den kvelden vi fikk litt for mye tequila begge to, og endte under dynen sammen. Her har jeg lyst til å nevne at det heller var flaut og dårlig enn ”pulserende dyrisk” som han en gang omtalte det, men da blir det bare en gretten romjul når helten har vendt hjem, så akkurat det holder jeg for meg selv.

Neste gang tenker jeg det blir skoblogging, eller jeg kan fortelle om den gangen Fløte klatret opp i epletreet vårt mens elgen spiste av det. (Nesodden er en annen virkelighet din byfis)

Stay tuned ;-)

Mary

16.12.06

Barcelona


Jeg hadde ikke tenkt å blogge om dødsstraff. Bushbror Jeb har i Florida bedt om en granskning av giftsprøytebruk i henrettelser etter at dødsdømte Angel Diaz trengte tjue minutter før han ga etter for den naziutviklede giften. Den amerikanske grunnloven forbyr henrettelsesmetoder som er cruel and unusual, dødsstraff er altså greit så lenge den er ren, pen og "smertefri". Giften skal fungere i tre faser hvor den første innleder søvn, den andre lammer kroppen og den tredje stopper hjertet. Det har blitt hevdet at idet kroppen blir lammet forblir nervene våkne i marerittet, og at kroppen lides til smerter beyond belief mens det ser ut som den dødsdømte flyr vekk i en stille søvn. Problemet når det kommer til å bevise dette er at dessverre fryktelig få av de som har blitt henrettet har vært i stand til å kunne fortelle om opplevelsen i ettertid.

Men jeg skal ikke blogge om dødstraff, langt mindre om hvordan du ikke må tro at Jeb Bush er bedre enn sin slemme storebror fordi han reagerer på Angel Diaz' lidelser. Han har intet annet valg enn å respektere Den amerikanske grunnloven fordi den foruten Gud er det eneste du ikke kan kødde med i amerikansk politikk. Men nok politikk for i dag, som min vakre, blonde barndomsveninne én gang sa, ”hva er det å snakke om lissom.”

Ikke la deg lure, denne er også slem.

At jeg straks skal fly en rask ferietur til Barcelona derimot er helt klart en snakkis, i det miste i hodet mitt. Lissom.

12.12.06

God jul med Paulo Coelho


I dag er vi på Tidtrøyta så heldige at vi har fått et gjesteinnlegg av selveste Paulo Coelho. Til tross for at han er fra Brasil, viser han storslagent empati for det norske savnet etter desembersnø, han skriver om det vi alle ønsker å se når vi trekker gardinene til side om morgenen. Let it snow let it snow…

Skyene danser vakkert til vindens musikk, gråter gledestårer som faller mot bakken, tårer som smiler igjen når Gud blåser den varme og vinterfriske kulden inn i himmelhjertet og fortryller verden med kjærlighetsstøv, snøen faller. Lekende vinterstjerner kysser bakken, trærne klemmer de tilbake, gaten ruller rundt i fryd, grå betong lyser opp og blir vakkert. Hun og han med røde kinn pakker seg inn i varme rustninger av ull, løper ut med votter og skjerf, ler, roper og danser i den hvite lykken, julen er tilbake og spøkelset av Jomfru Maria legger hellige spor i nysnøen. Lidenskap lindrer mørkeskadene, helbreder tunge minner og blomster vakkert ut i en øyeblikkelig kjærlighet til naturen, vi gråter og ler, holder hender og synger samstemt og sjelelig at vi må være venner, elske hverandre - og ta vare på hverandre.

Ahh, denne Coelho dere! Storslagen gjesteblogging her i dag altså.

God Jul!


Dag og natt, to sider av samme sak.

11.12.06

Vi er sauer (alle sammen kom igjen, si bæ!)


Det kan hende jeg bare enda ikke har oppdaget det, men jeg er relativt sikker på at jeg ikke har noe spesielt talent i å imitere dyrelyder. Balansen er nok jevnt plassert på det gjennomsnittelige, jeg kan mjaue, brøle og bjeffe sånn noenlunde troverdig. Og så kan jeg si . Der er vi mennesker tett sammenknyttet, mens fellesskapet feiler i for eksempel dugnaden mot fattigdom, så kan vi si bæ alle sammen. Vi kan si bæ, og vite at vi ikke er så forskjellige, uavhengig om vi bryr oss om muhammedtegninger, WTO og Ole Einar Bjørndalens gullturer i vinterskogene. Vi er like fordi vi er én fordømt stor saueflokk.

Jeg har aldri vært i Bergen, så bildet jeg har av denne byen er utelukkende malt av klagende litt.vit. studenter og diverse festrapporter fra studentmiljøet som er bare SÅ bra!. Og så har jeg fått med meg at det regner. Bestandig, alltid og ganske ofte hele tiden. Men i disse tåredryppende desemberdager er ikke Oslo så mye bedre, det regner ustanselig og julestemningen har forduftet før den i det hele tatt kom i gang, det er ti plussgrader ute, hestehoven blomstrer og våren er på vei. Så fint. Ingen liker å fryse og vinter er noe vi elsker å hate.

Bæ.

Til og med Dagbladet og VG har kastet seg over den globale oppvarmingen og blotter klimaforsider, debattprogrammene på tv har Helen Bjørnøy som fast gjest, og MTV har reklamer som ber deg tenke på miljøet og slå av lyset på kjøkkenet når du sitter i et annet rom. Og DU kan forbedre miljøet! Nå er ikke værsnakk bare samtalefyll for å drepe pinlige stillheter, fokuset har omsider fått et skarpere blikk og miljøsnakket har nådd frem til trikkestoppraten, det er ikke fjernt lenger, det er reelt. Og da er det så fint å få slike topp ti lister over hvordan vi kan redde verden, DU og JEG. Ikke dusj så lenge, ikke bruk bilen til postkassa og ta tog i stedet for fly. Det er her saueflokken ikke klarer å gjøre så mye annet enn å si bæ, vi går dit gresset er grønt og spiselig, uten å tenke på så mye annet. Mennesker er bare dyr, egoistiske av natur, og det er mulig å oppdrive unntak, men allikevel så kan vi feie oss alle over med en kam og si at vi rett og slett ikke er smarte nok. Det holder ikke å snakke om å spare på dusjeminuttene når kun et lite knippe av sauene faktisk vil gjøre det, det holder ikke å oppfordre til togbruk når vi kan velge å fly. Folk flest er ikke smarte nok, folk flest bryr seg ikke, Folk flest er dumme nok til å stemme Frp, folk flest drømmer om terrengbiler, folk flest sier bæ, og ikke så mye annet. Uten flokkførere vil alt gå til helvete.

Vi kjører bilen til hytta selv om det går trysilbusser, selvfølgelig gjør vi det. Komforten er jo på et helt annet nivå, vi kan høre på våre radiokanaler, vi kan ha med mer bagasje og vi kan bestemme kjørefarten selv. Men hva hvis bensinprisen ble mangedoblet? I mars flyr jeg til Argentina, jeg skal videre til Brasil, Cuba, New Zealand, Japan og gud vet heller ikke hvilke andre steder jeg vil ende opp. Det jeg derimot vet, er at den første flyturen til Buenos Aires vil forurense mer enn hva en gjennomsnittelig personbil gjør i løpet av et helt år, men at jeg gjør det allikevel. Og jeg er en av de som slår av lyset på kjøkkenet når jeg ikke er der, ikke på grunn av strømregningen med på grunn av miljøet, jeg er en av de som blogger om global oppvarming. Men hva hvis flyprisen ble femdoblet? Plutselig har jeg ikke råd lenger.

Det finnes smarte ulldotter i saueflokken, men sammen er vi egoistiske hver for oss, vi røyker selv om vi vet at vi dør av det, og vi flyr rundt for å se den verden vi ødelegger.

Jeg er en sau.

8.12.06

God jul!


Ah, da nærmer den hellige tiden seg, med uthvilte lårmuskler jogger dagene seg stadig nærmere tiden designet for nestekjærlighet og familiekos, de få dagene i løpet av året hvor vi faktisk viser hvor mye vi betyr for hverandre. Er lette på givertriggeren, og konsumerer så vakkert mens ting faller fra hverandre de stedene vi ikke vil se. Og til helgen er jeg en hykler på Oslo City, febrilsk letende etter lillesøsterleker og bestemorkrukker.

The christmas takes Visa, og julenissestress jager meg i drømmene.

4.12.06

Newspeak


Jeg er en pirkete liten bitch når det kommer til skrivefeil, og ord som er splittet selv om de hører sammen. Og jeg er sjelden mer pirkete enn når det kommer til mine egne skriverier, for de er langt fra feilfrie, og det selv med spellcheck på laget. Men det fører fremover, jeg er for eksempel en del av mindretallet i dette landet som skriver interessant riktig.

Et enklere språk hadde vært.. enklere. Men langt fattigere i den forstand at ord blir svakere når det kommer til å skildre tanker og følelser. I VG og Dagbladet jobber de hardt for å bortskjemme oss med enkle snareveier i språket vårt. ”Britney truse-løs på fest.” Helt ærlig, hvem sliter med å forstå at truseløs betyr at den godeste jenta har bestemt for å lufte litt mellom låra. For ikke lenge siden skrev Dagbladet om en farts-synder, og VG om nattklubb-bråk.

Jeg vil oppfordre organisasjonen Astronomer mot orddeling til å handle. Hvis jeg ikke tar helt feil er bloggeprinsessa Kristin medlem, kanskje hun kan ta opp saken. Jeg foreslår også at vi blander verdensbanken inn i det hele, slik at vi kan få blitzere til å kaste brostein i Akersgata uten at vi får noe pes. Noe må i hvertfall gjøres.




3.12.06

A4


Kitt stod lukeparkert i Sofiesgate, han purret motoren mens han vasket ren frontruten for sin herre som var ventet ut av leiligheten hvert øyeblikk. Døren går opp, og der står helten:
To korte pip fra den lille nøkkeldingsen og døren var ulåst, jeg slang meg inn foran rattet, rettet kragene på skinnjakken og vred om tenningen. Nok en strålende bislettdag lå klar.

Den purrede lyden av en ventende motor bykset over i et voldsomt brøl i det dekkene tok sats fra bakken og kastet bilen fremover, lyden av dekk mot asfalt fikk hoder til å snu seg mot det forbipasserende vidunderet i svart. ”Se pappa, Kitt har fått spinningfelger!”, sa en liten gutt som ble fulgt til skolen av sin far. ”Virkelig,” sa faren, tydelig imponert. ”Det er noen som har det.”

Tiden tikket mot oss så jeg måtte legge i turboboost for å rekke frem i tide, jeg satte Kitt på autopilot opp Bogstadveien mens jeg skiftet til superheltdrakten i bilen - ikke ulikt Mr. Bean, bare umåtelig mye tøffere.

”En jomfru i nød!” Skrek jeg idet jeg var ferdig kledd, og ørneblikket mitt fanget opp en jente som ble frastjålet vesken. Jeg rettet på masken, trykket på den røde knappen og ble skutt ut av bilen og opp i luften, jeg slo ut den svarte kappen og stupte ned og over veskenapperen. ”Gjør det aldri igjen,” sa jeg med iskald stemme, og holdt han opp i luften etter genserhalsen med den ene armen. Jomfruen kom løpende, slang seg om halsen på meg og førte leppene sine mot mine. ”Sorry baby,” sa jeg i det jeg trakk meg tilbake. Jeg så i en annen retning og fyrte opp en røyk. ”Blander ikke jobb og privatliv.” Skreppa så med store, skuffende øyne på sin helt, ”vent!” ropte hun idet jeg fløy vekk, men jeg var allerede forduftet.