De kaller det propaganda

Vi er mye inn og ut av dørene her i bygården, men omtrent til enhver tid så befinner det seg minst én avis utenfor døren. Enten pga. morgenlatskap eller miserabel tidsfeilberegning med intens spurt etter trikk og buss som følge. Men når tiden er der, er det lite som slår en nystekt morgenavis til dampende kaffe og frokostblanding med oppkutta fruktbiter. Morgenstund har noen gang gull i munn.


Sist jeg sjekket var jeg ikke et fast medlem av Nytt på nytt, så derfor mener jeg at jeg får i meg nok journalistikk med Dagsavisen og Morgenbladet. Men noen er uenig. De siste ukene har også Klassekampen havnet på dørmatta vår, og det skal sies at vi ble litt overrasket over at den plutselig hadde konvertert til gratisavisismen. Men den har den jo selvfølgelig ikke. I stedet har jeg tilsynelatende vært midtpunktet i et spill for kommunistisk propaganda og rød agenda.

En klassekampkvinne ringte meg i dag og lurte på om jeg var fornøyd med abonnementet mitt, og som svar på spørsmålene hun fikk i retur kunne hun fortelle at de ”prøvde å utvide omgangskretsen sin”, og at de i den anledning har ”oppfordret medlemmer til å verve venner og bekjente”. Her lukter det cover-ups og svart maling lang vei, og jeg aner at Ane Dahl Torp har en finger med i spillet. Hva denne kvinnen vil meg vet jeg ikke, men mye tyder på at kommunistene sliper kniver, og at jeg av uante grunner har blitt utpekt som en fiende av staten.

Blir dette lest av the people upstairs?

Justice

Morgenbladet kan denne uken fortelle at en IQ-forsker har forsket seg frem til at tyskerne er de smarteste i Europa. Tyskerne. Om det skyldes at min egen oldefar satt på Grini under krigen vet jeg ikke, men advokatgenet i meg blåste opp når jeg leste denne mildt sagt drøye påstanden, og jeg så det som min moralske plikt å knuse den:

Bevis A: Hasselhoff: not since the Beatles
Denne overskriften kunne leses i en tysk avis på slutten av 80-tallet. David Hasselhoff var nemlig en suksess uten like i jødedusjens hjemland, og tyskerne gikk mann av huse for å sikre seg Mitchmusikken.

Bevis B: Språket
Fransk eller italiensk kan sjarmere deg i senk selv om du forstår like lite av det som kjøkkenkrakken din forstår intrigene i Hotell Cæsar. Derimot kan selv den vakreste tyskeren skremme deg vekk med det ufyselige orke-språket sitt. Nei tyskerne får ikke noe med andre enn seg selv, og godt er det. Fysj.

Bevis C: Porr
Incest og snuff er noen ganger litt ekkelt, men blir søtt sukkerspinn i forhold til tyskerporno. Schaize!

Bevis D: Hockeysveis
Jada den er tysk. Ingen ytterligere kommentar nødvendig.

Bevis E: Schnappi
At låta lå øverst på VG-lista her hjemme kan tyde på at det ikke hadde vært så dumt å opprette et musikksmakspoliti med fullmakt til tvangslobotomering, men poenget er at opphavet til den grønne dritungekrokodillen selvfølgelig er tyskelandet.

Bevis F: Polly vil ha kjeks
En tyskertosk uttalte følgende etter å ha slått i hjel en papegøye: ”Han var en god venn, og jeg er fryktelig lei meg.” Dette menneskelige avskummet er selvfølgelig representativt for alle sine landsmenn, og de fortjener buksevann alle sammen.

Bevis G: Rattkontroll
I følge usikre kilder blir en tysk underlivsstang polert hvert 15 sekund, og det bak rattet. Samtidig er Autobahn den eneste europaveien med fri fartsgrense.


På grunnlag av bevis A-G krever Tidtrøyta 21 års forvaring for IQ-forskeren, (alternativt hundre ballespark) for overlagt sannhetsdrap.

Today was a good day

Nyfrelst er jeg ikke, men like fullt ser jeg verden gjennom nye øyne. Du har kanskje vanskelig for å tro det, men livet som hotellresepsjonist vil farge synet ditt og gi deg gleder du aldri ville ha sett noe til ellers.

I dag har jeg fått oppleve den markante forskjellen mellom en vanlig stiftemaskin og en profesjonell stiftemaskin. Mens den tidligere varianten krevde presisjon og resepsjonsskills, trenger den nye bare et vennlig klapp på skulderen før den setter sylskarpe tenner i det sjanseløse byttet, og gjennomborrer hud, muskler og skjelett som en skalpell skjærer i smør. Og det uansett hvor mange ark det måtte være snakk om.

Life’s good, og ting vil aldri bli det samme igjen…

Armert og ubarbert

Det vites ikke om det var nakkesmerter eller dehydrert opprør i halsregionen, men noe rev meg løs fra et bedre sted, og ønsket meg velkommen tilbake til en forvirret virkelighet i svette festklær, og sikkel på kinnet. Øynene kaver seg frem i rommet som en narkis på valium, og det viser seg at jeg ikke har vært alene om å kollapse på stuemøblementet, som merkbart er designet uten empati for trøtte sjeler. Det tar noen sekunder før fokuset blir skarpt nok til at urviserne blir leselige. De har akkurat nådd åttetallet.

Snart befinner jeg meg stravende langs Oslos gater. Snartenkt tankevirr ender i en konklusjon på at jeg er ute av stand til å løpe etter bussen, og den farer arrogant forbi når jeg i stedet flytter slitte skosåler i retning av trikkestoppet.

En langtrukket halvtime har passert når jeg omsider kan omfavne dyna mi som om den var min fremtidige ekskone, og en bakfull lykksalighet glir over i en dyp, drømløs søvn.

Ubarbert og armert med en drepende fylleånde går jeg løs på vannglasset, og svelger væske som jeg var Jenna Jameson. Ikledd slåbrok og intet annet gir jeg opp forsøket på å spille våken, og faller i stedet sammen på den nærmeste sofaen – denne gang i min egen stue. De resterende kreftene mobiliseres og sendes frem til fingertuppen, som slår nådeløst ned på fjernkontrollen. Den fører meg frem tekst-TV, og nyhetskåtheten får sin daglige ejakulasjon. Men tilfredsstillheten blir med ett sugd inn i en spinnende virvel av nød og elendighet, da klokken øverst i skjermen ligger en time foran bling-blingen på min venstre hånd, og alle andre tikkende tingester i leiligheten. Jeg skulle vært på jobb for et kvarter siden.

Nervene torturerer meg, og bak resepsjonsdisken er det bare Norah Jones’ sang som forstår. Jeg er alene.

Hundebæsj

Er du en av dem som fortsatt sutter på tommelen i smug, og spiser en neve snø i ny og ne når ingen ser deg?

Det hadde vært fint hvis vi kunne ta en chartertur til barndommens verden en gang i blant. Den uskyldige verden der elefanter var store, snille og morsomme dyr, ikke pinte sirkusslaver, og der Afrika var eventyr med løver og giraffer - ikke et sted hvor mennesker dør hvert minutt av sult, krig og epediemier.

Barneblikkets verden er problemfri og rosenrød, men den vakre illusjonen har gang på gang blitt gjengvoldtatt i alle hull av den brutale virkeligheten. Som om ikke det var ille nok - nå gjør de som i Iran, og følger opp med å steine voldtektsofferet. For nå viser deg seg at vi kan ikke en gang spise snø. Mark i magen tenker du kanskje? Nei du blir blind.

BLIND!

Ragnarok

JØSS! OI! WOW! Tre ulovlige ord i Scrabble-sammenheng som vi gjerne bruker når vi får øye på noe fascinerende eller vakkert. Men det ligger mer bak denne posten enn kriminelle ord, her følger en øyeåpner som vil slå deg ned med bølge for bølge av paranoia og hysterisk frykt, for det som allerede har nådd nabolaget ditt vil snart også felle en av dine aller nærmeste - hvis ikke deg.

Trøyta har advart mot fugleinfluensa, men samtidig har vi kommet med kuren, så med at faren for å dø av fjærkre er over har fryktpropagandaen får en ny hovedrolle - viruset som har fått spre seg som løsslupne kvinnebein, uten at verken NGOer eller myndigheter har slått i bjella og alarmert folket. Som så mange andre steder har uvitenheten også her fått midtbanen for seg selv, men nå har tiden kommet for å takle bakfra og vise knottene, for flopasningen er like rundt hjørnet, og før du klarer å si ølvoldogskamslåttebønder er ballen og hele laget i angrep. Og er vi ikke forbredt er vi fucked.

Wow! Den brutale sannheten er at her er ingenting verken vakkert eller facinerende , WoW er en forkortelse, og står for noe du bør lære deg å frykte - World of Warcraft. Et internett-dataspill hvor du trer inn i en digital skikkelse og glir inn i en like digital verden hvor du møter andre som deg selv. Og titusener over hele verden har flyktet fra sin egen tilværelse, tatt sosialt selvmord i det virkelige liv, for så å gjenoppstå i rollespillets univers. Jeg har en kompis som er smittet, og selv om han hele tiden har vist svakhet for skjermerende underholdning har han mistet fullstendig grep på hverdagen, og spillenes svar på hvitt nesepulver har sendt han ut på glattisen uten hjelm. Nå er jeg redd han er fortapt, og historiene om andre like hjelpeløse ofre er mange. WoW-viruset har hendene rundt samfunnshalsen, og det kvelende grepet strammes for hver person som blir lurt ut i nerdehelvetet. Vi trenger en kur.

Hva skal vi gjøre? Hva kan vi gjøre? Det er sjeldent jeg føler meg maktesløs, men i et gråtkvalt øyeblikk av selvinnsikt har jeg møtt veggen og min egen begrensning i døra, og jeg ber om hjelp. Er det noen der ute som kan hjelpe? Sivilisasjonens fall kan avhengige av deg, eller noen du kjenner. Spre ordet! Bemann til kamp! Join the army!

Mjødkruset renner over

I disse ytringsfrihetstruende tider er det plutselig OK å bli fornærmet av medienes ord, (og karikaturtegninger) og dermed nøler ikke Tidtrøyta med å rette en illsint pekefinger mot Dagbladet, som forrige fredag spydde ut ren løgn fullstendig gjennomsyret av ondskap, og det finnes ikke tvil om at hensikten bak ballesparket var å fornærme det norske inn i en selvskadende fittemyrsk identitetskrise. Først tok amerikanerne Freia, så samlet hele verden seg i en olympisk dopingkonspirasjon for å nekte oss gullmedaljer. Og nå dette?

Det er på tide med ambassadebål i Oslo…

Tross en mulig orddelingsfeil ser vi her selve definisjonen på breaking news, og denne mandagen var det igjen Verdens gang som klinte til med dagens viktigste forside. Hvordan synsere kan kalle avisen for et ukeblad er uforståelig. Først og fremst fordi ukeblader kommer en gang i uka, ikke hver dag, men også fordi redaksjonens fokus uten tvil er rettet mot nyheter som teller.

Nei dagen er virkelig ikke den samme uten, da kunne de forvirrede tankene våre fort bli lurt innpå slitte agurksaker som opptøyer i Frankrike, sultkatastrofer i Afrika, eller at omkring 50 irakere mister livet hver dag. Det er godt noen passer på.

Hurra!

Enhver anledning som kan feires – bør feires. Du leser nå post nummer 30 på Tidtrøyta, og vi kliner til med vilter hallingdans og champagnebad! Gratulerer! Trøyta har nådd en milepæl i blogglivet, og den kvisete nybegynnertiden med hår på nye steder er over, og tiden for å binde seg nærmer seg med stormskritt. Men ikke enda! Vi aviser alle tanker om fornuft og ansvar som Pia Haraldsen hadde avvist en mørkhudet sosialklient på byen, og vi kjører på med ungkarsblod og uhemmede kraftgloser så prestene griner og nonnene besvimer. Usensurerte lårhalsbrudd og nyskapende brekksleng vil fortsatt stå i et klinkende fokus i lang tid fremover, og mens blåveisen skriker etter gratis påfyll og stemmerett sykler tiden fortsatt på miniski ned muhammeds ryggrad og bryter ytringsfrihetens nasale grenser, mens dødtiden på jobb kreperer i smerte, og feller tårer som Trøyta sluker minutter.

Cry me a river din bedritne menstampong, og hipp hipp hurra for dagdriveriets messiah!

Løvenes konge

Ja jeg snakker om den ubestridte klassikeren, filmen som har fått både voksne og barn til å gripe tak i puten, klemme den som en bamse, og la tårene bykse løs som en hund uten bånd. Tiden er kort før den brønndype sorgen går over i falsk og like gledelig allsang, og det vi tror er latinamerikansk dans. Hakunaa matataaa! Du glemmer sorger, som du møter på joord! En problemfriii! Og du kjenner resten…

Etterfølgeren heter så mye som Løvenes konge 2(bombe), og undertittelen er Simbas stolthet. Man bør vite hva man snakker om før man slipper løs kritikken men her gjør jeg et unntak; det er neppe noen tvil om at dette er en spin-off møkkafilm flere lysår unna originalen. Simba må gjerne være stolt, men dårlig filmsmak har han altså. Det jeg omsider vil kave meg frem til her er Lost. Lost er nå offisielt dårlig. Spin-off-preget som selvfølgelig ville komme før eller siden har nå kommet. Det måtte komme, men allerede nå er bare for drøyt. Hvaskjera?!

SÅ noen dagens episode? HÆ?! Lostfolk, suppa deres trenger krydder!

Betalingsdassens grufulle vrede

Hva skjer hvis du kneler med et fortvilet grep om det du i edru tilstand bare blotter for toalettskåler og kjærester, mens du skriker uforståelige ord som skjærer i stemmebåndet, fråder om munnen, og forsøker å nedkjempe tanker om rennende vann og fritt fossefall, men til slutt innser at alt er tapt? Med ett er du erklært uønsket av det du trodde var en del av - tilgjengelighetssamfunnet som bydde deg alt du ville ha, det du trengte, når du trengte det. Inngangen til toalettene tar ikke kort, og det blodkyniske gjennomsyrer de kvisete hvalrossene på McDonalds når de nekter deg tilgang til kundetoalettene, og byggesteinene av samfunnet som er ment å være omfavnende, likestillende og hjelpsomt faller sammen, og blir pulivisert i en forgiftende røyksky som peser ubarmhjertelige ord du ikke kan tro du hører:

Urinering er for de med penger.

Gata lokker deg, og når du lar deg lure felles du av voldelige betonger, glattcelle og syresviende bøter som stjeler kronene som var øremerket livskritiske ting som mat og alkohol. Du gråter, skriker desperat etter en Gud som ler ondskapsfullt tilbake. I regnfallet går fortvilelsen over i en hikstende latter, når paradokset slår deg, og Guds storhet blir overhengende tydelig. Han pisser på deg, på gaten, og på McDonalds.

Slik unngår du fugleinfluensa

Se der kom kvakkvakkpesten til Norge. Kanskje. Dagbladet har kommet med sine råd om hvordan du kan unngå smitten, og hevder at du ved å følge dem vil være trygg i hele verden. Avisen advarer blant annet mot å unngå direkte kontakt med fugl, men samtidig påpeker de at smittefaren er svært liten, og at hvis kjøtt og egg er godt varmebehandlet er det trygt å spise. Den schizofrene redaksjonen i Tidtrøyta lar seg ikke overbevise, og vi lanserer vår egen survival-guide:

Du trenger planker, spiker og en hammer. Mekk en boks. Ta på deg astronautdrakt(alternativt old-school dykkedrakt med hjelm) og sett deg inn i den. Bli der til du dør av noe annet enn fugldauden.

Grønne fingre

Én løkke i den ene hånden, en løkke til i den andre. Kryss de, og lag en knute. Vips så har du lært deg å knyte skoene. Selv har jeg etter hvert lært å knyte ”ordentlig” sløyfe, men den forklarte måten er helt klart den letteste, og dermed sannsynligvis den første du lærer. Akkurat som jeg kommer til å lære den til mitt barn, når den tid kommer. Og jeg kommer til å sitte igjen med et fornøyd smil når jeg har klart det. Slike ting vil sikkert være det jeg vil huske senere også, de små tingene. Jo da, selv om det (forhåpentligvis) blir lenge til så vil jeg én dag bli far, og jeg tror jeg vil like det.

Chris Rock har snakket om hvordan han er godt fornøyd med å ha en datter, og hvor fint det er at han kan dulle med henne så mye han vil, i motsetning til en sønn, som må mannes opp til å bli, ja, en mann. Leker datteren din med biler, og liker å leke krig, så er det egentlig ikke så veldig farlig. Men hvis sønnen din hopper strikk, leker med dukker og bruker mammas sminke så er det litt verre. Som han sa, har du en datter så er den eneste jobben din å keep her off the pole. Han mener selvfølgelig stanga stripperne slenger seg rundt.

Med barn følger ansvar, men jeg er ganske sikker på at jeg både klarer å oppfostre en sønn som vil kunne føre slekta videre uten adopsjon eller en venninne som surrogatmor, og jeg vil nok samtidig klare å holde datteren min unna ”dansingen”. Allikevel så har den grønne og eksotiske planten på kjøkkenet mitt gjort meg usikker…

Den er dødssyk. Den visner. Jeg har flyttet den vekk fra ovnen den har stått ved, jeg har vannet den regelmessig, eller i det minste litt nå og da, og jeg har sørget for at den får nok lys. Får den for mye lys? For mye vann? For lite? Gjødsel? Trenger den jungellyder rundt seg? Er temperaturen feil? Trenger den kreatin? Terapi? Streiker den for å vise støtte til SAS-pilotene? Er den ensom? Seksuelt frustrert? Har den fått kviser, kroppshår og nye og skremmende følelser? Lever den en midtlivskrise, trenger den en interrailtur eller en motorsykkel? Herregud jeg vet ikke en gang hvor gammel den er. Hvordan skal jeg kunne oppfostre en normal kid når jeg ikke en gang kan ta vare på en pinne med grønne greier?

Planten har servert den bitre sannheten - Det eneste som kan redde pappaen i meg er en one-way ticket til Tibet, og seks lamalass med barneoppfostringsbøker. Meditasjon og tid og ro til å dykke ned i hjelpende ord og kritisk nødvendig veiledning er det eneste som kan redde videreføringen av slekta mi. Når dagen kommer skal sekken være pakket og klar. Men forhåpentligvis blir det en stund til. Forhåpentligvis…

En badevakts betroelser

Noen rike folk er rike fordi de har god forretningssans. Noen har arvet en shiitload med daler, noen er rike fordi de har et talent av noe slag, også har vi de som har en liten Fetter Anton i seg og har skutt gull på lottokupongen. Samtidig er det mange som er rike fordi de har funnet på smarte ting. Eller ting som ikke nødvendigvis er så veldig smarte, men ting som de kom på før noen andre. En dag for noen år siden satt jeg og så på Oprah(ja jeg veit), og da var det et lykkelig dollarglisende amerikansk bondepar som var blitt søkkrike av en tanke som skulle forandre verden slik vi kjenner den – hvorfor ikke selge ferdigblandet salat på dagligvarebutikkene?

PostSecret er en side hvor det postes innsendte postkort fra hemmelighetsfulle sjeler, og det kortene forteller har tydeligvis holdt seg godt gjemt i psykiske skap over hele verden. Før skapdørene åpnes på denne måten. Nå har det kommet en bok med de mest populære kortene, og karen bak denne siden har helt sikkert tjent en real haug med penger. Altså fordi han hadde en god idé. Og det er virkelig en god en og spør du meg. Selv om denne siden ofte kan være full av depressive betroelser, så er det stas å høre folks hemmeligheter, er det ikke? Åjoda.

En kar som har fått sin plass i historiebøkene sa en gang at religion er folkets opium. Kanskje nede i brenne-ambassade-land hvor ordet hellig fortsatt betyr noe, her er det sladder og skandaløse hemmeligheter. Og på denne siden er det lett å bli hiiiigh on that opiuuum...

Kjære Gud

Du liker ikke meg, og jeg liker ikke deg. Samtidig har vi en gjensidig respekt for hverandre, og mens du driver med ditt holder jeg på med mitt. Slik har det fungert ganske optimalt.

Men. Det måtte komme et men, og her kommer det. Det er 5 mars nå Gud, og mars skal være vår. Mars skal ikke være snøstormer, bitende minusgrader og slippy is på fortauet. Nei nei nei! Av alle må da du kunne klare å følge litt med her, våren starter i mars akkurat som den siste vintermåneden er februar. Jeg er klar over at du har mye å gjøre men her har det tydeligvis blitt prioritert litt feil. Get a grip!

Jeg liker ikke å komme med trusler, men den sola som så vidt har dukket frem i dag bør bringe med seg varmegrader, blomstrende planter og småkåte følelser. Hvis ikke er det fare for at det blir nyvalg i religionstroen, selv en mjøddrita énøyd gud hadde gjort en bedre jobb.

Få den hellige ræva di i gir!

Mvh Isak